Siden 90-tallet – betydelige endringer

Barnefamilier har topp prioritet over hele landet, men det har tatt mange år å komme dit det er i dag. Da jeg begynte å jobbe i førskolefeltet i 1994 var det lange køer til plasser i barnehager nesten over hele landet, og det var også en markant ulikhet mellom private barnehager og barnehager. I tillegg var det ingen tilstrekkelig sirkulasjon av informasjon, barnehageundervisning ble bestemt ganske fritt av dem selv, og det var stereotypier om at private førskoler kun er for velstående familier og deres barn.

Samme andel i kommunale og private barnehager

Takket være en politikkendring på nasjonalt nivå har situasjonen endret seg. Registreringsavgiften som betales av foreldre er den samme i både kommunale og private barnehager, bortsett fra i de tilfellene barna får en tilleggstjeneste, som logopeden, men dette er selvsagt en egen avtale. Det statlige bidraget til private barnehager er litt mindre, men med mer effektiv forvaltning, gjennomtenkt og rasjonelt antall ansatte mv. løsninger, kan du tilpasse.

Prisen avgjør ikke valget

Det viktigste er at det er laget et system der hver familie fritt kan velge barnehage, ikke styrt av hva de har råd til, men av hva som er best for barnet deres. Familier velger barnehager ut fra lokalisering, pedagogiske metoder eller den pedagogiske retningen som er iverksatt, for eksempel finnes det barnehager med fokus på musikk mv. Selv om etterspørselen etter barnehager i hovedstaden selvfølgelig er høyere enn i regionene, avgjør ikke prisen valget og dette er grunnleggende. Det er flere ledige plasser i regionene på grunn av feilspådommer om økningen i antall barn.

Enkel applikasjon

Applikasjonssystemet er også utformet med minst mulig byråkrati for familier. Foreldre trenger ikke søke om bestemte barnehager, men må registrere seg i sin kommune, og angi i fellessystemet hvilke barnehager de ønsker å melde seg inn i i prioritert rekkefølge. Barnehager har tilgang til dette systemet, slik at du kan se hva familier ønsker og til og med jobbe sammen for å yte nødvendig service.

Private barnehager er førstevalget

Sett fra barnehagens ståsted, må det sies at selv om private og kommunale barnehager ikke er i identiske markedsposisjoner, er situasjonen mye bedre enn i andre land, for eksempel i Latvia eller Norge for ti eller flere år siden. Det er viktig at foreldre har stor respekt for private barnehager og ofte er disse barnehagene førstevalget. Nyere studier og foreldreundersøkelser bekrefter også at familiene er fornøyde med tjenestene de får. Antall barn over tre år i en gruppe er mellom 18 og 24 år (for 18 barn i denne alderen må det være tre voksne og for hver 14. elev må det være pedagog), mens under tre år kan det være 9 til 15 barn i en gruppe (i denne aldersgruppen for Det skal være 3 voksne for hver 9. barn, men det skal være en lærer for hver 7. elev). Dette forholdet bidrar til kvaliteten på tjenesten og settes pris på av foreldrene. Den eksisterende konkurransen er ganske positiv og forbedrer kvaliteten.

Det er en betydelig mangel på lærere

Som mange steder i verden er det også mangel på lærere i Norge, også i barnehagene. Situasjonen er ikke dramatisk og vi kjenner spesielt på komplikasjonene når vi skal bytte ut syke pedagoger. For tiden øker utdanningskravene til barnehagelærere, så situasjonen kan bli verre i fremtiden. Barnehageledelsen er kjent med at rommene, leker mv. de har det dårlig i barnehagen og lærerne spiller en avgjørende rolle, så de blir tatt vare på her.

Ingen restriksjoner på dette tidspunktet

Når det gjelder virkningen av pandemien, bør det bemerkes at det for øyeblikket ikke er flere restriksjoner, men tidligere var det forskjellige løsninger: det var en periode da foreldrene ikke kunne gå inn i barnehagen, barn de bare kunne møte i sine egne gruppe, og barnehager hadde redusert arbeidstid. Hvis antallet pasienter var svært høyt og det var vanskelig å finne lærere til å erstatte dem, ble noen grupper midlertidig stengt, men generelt fungerte barnehagene uten avbrudd.