Utdanningssektoren har en lønnskonflikt med departementet; lover å protestere

En annen strid om lærernes lønn er under oppsikt. Næringen uttrykker misnøye med departementets plan om å fryse det statlige stipendet til lærerlønn i tre år.

Fra september trer den nye pedagoglønnsmodellen i kraft, der størrelsen på målrettede tilskudd til skolene skal måles etter faktisk antall elever i kommunen, ikke i skolen, slik tilfellet var før. Videre vil fordelingen av penger mellom utdanningsinstitusjonene være i hver enkelt kommunes hender. Og selv om den totale bevilgningen øker litt, planlegger ikke Kunnskapsdepartementet å øke pengene per elev de neste årene. Ifølge beregningene til lærerforbundet vil dette bety at i mange kommuner faktisk vil lønnen til lærerne fryses i tre år.

Inga Vanaga

President i LIZDA

«Alle vil ha lønnstillegg fra september i år i henhold til siste trinn i programmet. Men i årene som følger vil noen lærere ikke ha lønnstillegget som opprinnelig lovet og forventet. Og der har vi alle beregningene av departementet selv. , i 16 kommuner har den nye reformen minustegn, i 27 kommuner har den plusstegn, men lærerne får ikke lønnen som lovet».

Avtalen la tidligere opp til 8,4 % økning i lærerlønningene per år, men nå, hvis det er det, blir det bare noen få prosentpoeng økning.

Inga Vanaga

President i LIZDA

«Selvfølgelig vil dette påvirke både sysselsetting, påvirke ledige stillinger, påvirke beslutninger om å bli med i denne bransjen. Og dette vil få noen av dem til å bestemme seg for å avslutte sitt lovlige ansettelsesforhold helt.»

Union of Local Governments sa også i dag at selv om de i utgangspunktet støttet den nye modellen, har den nå skapt stor skuffelse. Lokale myndigheter må finne midler i egne budsjetter for å dekke differansen dersom finansieringen over statsbudsjettet viser seg utilstrekkelig.

Innholdet fortsetter etter annonsen

Reklame

Inara Dundure

LPS-konsulent på utdanning og kultur

«For øyeblikket utvikler det seg en situasjon hvor vi ikke overholder de aksepterte retningslinjene for utdanningsutvikling for å heve lærernes lønn. Kommunale myndigheter og lærere, som også planlegger i sitt arbeid. Legg det effektivt på skuldrene til lokale myndigheter.» .

I mellomtiden sier utdanningsdepartementet at påstandene er grunnløse. Målet med den nye modellen er et helt annet og lokale forvaltninger må glemme det tidligere praktiserte «penger følger studenten»-prinsippet. Med andre ord, for å ha mer midler til lønn, bør lokale myndigheter mer aktivt evaluere skolens ledelse.

Janis Ozols

juridisk rådgiver for Kunnskapsdepartementet, «Conservatori»

«Vi erkjenner ærlig hva alle har anerkjent, at vi har et ekstremt ineffektivt skolesystem. Den sentraliserte reguleringsprosessen har ført til den såkalte optimaliseringen, formelt avvikling av skolene, reelt endret ledelse, slått sammen to skoler til én. Vi ser at det er opptil 100 millioner i systemet fordi vi er ineffektive, kanskje til og med 120».

Lærerforbundet lover imidlertid å organisere protestaksjoner igjen dersom kravene om lønnsøkninger ikke blir tatt hensyn til. Kampanjer kan finne sted i begynnelsen av det nye skoleåret.

Rapporter en feil i artikkelen

Marker feil tekst og trykk Ctrl+ Enter.

Merk feil tekst og meld fra!

Stanford Bone

"Typisk alkoholutøver. Subtilt sjarmerende sosiale medier-elsker. Freelance zombie-forsker. Popkultur-banebryter."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.