I mellomtiden planlegger 11 % å forlate bruken av gass til oppvarming og vannoppvarming, og bruke andre oppvarmingsalternativer i stedet. På den annen side bemerket 4 % av respondentene hvordan de ville kjøpe en «smarthus»-enhet for å justere varmetilførselen etter behov.
Omtrent 8 % av befolkningen sa at hjemmene deres burde pusses opp for å øke energieffektiviteten. På den annen side avslørte 6 % at boligene deres var forventet å endre varmeforsyningssystemet, for å regulere temperaturen på radiatorene i leilighetene og betale for den faktisk forbrukte varmen (i henhold til måleren).
«Renovasjon av leilighetsbygg er en måte å spare penger på oppvarming, forlenge byggets levetid, forbedre det visuelle utseendet osv. – en mulighet til å spare penger når ressursene er relativt rimelige og være klar når prisene på energi ressursene stiger, slik det er nå. Hvis mulig bør beboerne i husene bli enige om renovering av husene, samt bruk av individuelle varmemålere. Dette vil helt sikkert bidra til å redusere kostnadene i fyringssesongen. Men dessverre , viser dataene fra vår undersøkelse at en stor del av befolkningen (36%) innrømmer at de ikke har noen mulighet til å endre noe for å redusere kostnadene for strøm og oppvarming denne sesongen.»
80 % av private huseiere planlegger å forbedre energieffektiviteten til boligen
«Parallelt med det statlig støttede oppussingsprogrammet for flerfamiliehus kan tilskuddet også mottas av private huseiere som har til hensikt å øke energieffektiviteten i boligen sin ved å velge alternative energikilder. Våre undersøkelsesdata viser at rundt 80 % av private huseiere planlegger å gjennomføre aktiviteter i løpet av det neste året for å øke energieffektiviteten til hjemmet, redusere kostnadene og gjøre det mer bærekraftig, sier Opincāns.
Noen av de private huseierne planlegger ulike aktiviteter, ifølge undersøkelsesdataene. Omtrent 32% av respondentene har til hensikt å modernisere varmesystemet, litt mindre – renovere selve huset, og ytterligere 30% – begynne å bruke fornybar energi, for eksempel for å installere solcellepaneler eller en vindgenerator.
På den annen side planlegger 26 % av de spurte private huseierne å renovere hvitevarene sine, ved å velge enheter med høyeste energieffektivitetsklasse, for å redusere ressursforbruket.
Bare 4 % av de spurte merker at de allerede bor i et hus som bruker fornybare ressurser. På den annen side planlegger ikke 20 % av private huseiere å gjøre noe for å øke energieffektiviteten til boligen, redusere kostnadene og gjøre den mer bærekraftig.
Mer enn halvparten av befolkningen vet ikke om hjemmet deres er energieffektivt
«I vår undersøkelse vurderte mer enn 90 % av innbyggerne lavere energikostnader som en viktig eller svært viktig fordel med boliger med den høyeste energieffektivitetsklassen. Dette etterfølges av høyere livskvalitet og et sunnere mikroklima, som 83 % av respondentene anser den langsiktige verdien av disse eiendelene (71 %), mindre miljøforurensning (65 %), samt muligheten for å motta lån på gunstigere vilkår (56 %) som viktig eller svært viktig. spurte om folk kjenner energieffektivitetsklassen til hjemmet deres, viste det seg at de fleste ikke gjør det.»
I følge «SEB banka»-undersøkelsen kjenner ikke 57 % av innbyggerne energieffektivitetsklassen til hjemmet sitt. På den annen side er 28 % av de spurte overbevist om at hjemmet deres definitivt ikke er energieffektivt fordi det er gammelt og ikke har blitt renovert. Ytterligere 10 % sier de kjenner energieffektivitetsklassen til hjemmet sitt, og bare 5 % sier at de bor i det nye huset med den høyeste energieffektivitetsklassen.
Det største antallet av dem som bor i lavenergiboliger er i Pieriga – 9% og minst – i Latgale – 2%. På den annen side er de fleste av dem som erklærte at huset deres er gammelt og ikke renovert, derfor ikke energieffektivt, i Riga – 35 % – og i Zemgale – 31 %.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»