De nye reglene styrker regjeringens stramme kontroll med media åtte måneder før stortingsvalget, på et tidspunkt da president Recep Tayyip Erdogans popularitet i meningsmålingene er i ferd med å avta.

Europarådet erkjente at den vage definisjonen av loven om «desinformasjon» og trusselen om fengselsstraff kan øke selvsensuren foran valget i juni 2023.

Den nye loven består av 40 endringer, som hver krevde en separat avstemning. Loven ble foreslått av Erdogans høyreekstreme konservative parti for rettferdighet og utvikling (AKP), men ble motarbeidet av store opposisjonsgrupper.

Burak Erbaj, et parlamentsmedlem fra det opposisjonelle republikanske folkepartiet (CHP), knuste mobiltelefonen sin med en hammer i parlamentet, og demonstrerte ødeleggelsen av ytringsfriheten ved loven.

De fleste tyrkiske aviser og TV-kanaler falt under kontroll av myndighetspersoner og deres forretningsallierte da regjeringen slo ned på det mislykkede kuppforsøket i 2016.

Til Erdogans fortvilelse har internettbaserte sosiale nettverk og medier stort sett holdt seg immune mot denne granskingen.

Ting begynte å endre seg da Tyrkia tvang sosiale mediegiganter som Facebook og Twitter til å utnevne lokale representanter for raskt å etterkomme rettskjennelser om å slette kontroversielle innlegg, under trusselen om store bøter.

Erdogan har også begynt å argumentere for at Tyrkias polariserte samfunn er spesielt sårbart for falske og villedende nyheter. I desember erklærte han at sosiale medier hadde «gjort til en av de viktigste truslene mot demokratiet i dag».

Den nye loven gir straffestraff for de som er skyldige i å spre falsk eller villedende informasjon.

Det krever at sosiale nettverk og nettsteder utleverer personopplysningene til brukere som mistenkes for å «formidle villedende informasjon».

Loven tillater også domstoler å dømme akkrediterte journalister og vanlige brukere av sosiale medier som «åpent sprer villedende informasjon» til fengselsstraffer på ett til tre år.

Regjeringen har begynt å publisere en ukentlig «desinformasjonsbulletin» for å motvirke det den ser på som falske nyheter med «nøyaktig og sannferdig informasjon».

I år publiserte den ikke-statlige organisasjonen Reporters Without Borders (RSF) en indeks over mediefrihet, ifølge hvilken Tyrkia rangerer 149 av 180 land. «Autoritarisme i Tyrkia styrker, utfordrer mediepluralisme. Alle mulige midler brukes for å undergrave kritikere,» sa RSF.