Celia Nilssen: Etter et skolekurs i Frankrike kom jeg til Norge i 2000 for å studere teknologiene i arktiske miljøer. Jeg har ikke forlatt landet siden, fortsetter studiene der for å interessere meg for forskningsledelse spesielt. E-helse, på grunn av sin multidisiplinaritet, dens raske utvikling og dens sosiale bidrag, fascinerte meg umiddelbart.
Du er nå en del av Norsk senter for e-helseforskning. Kan du introdusere det for oss?
Vi er mer enn hundre personer som jobber i dette nasjonale senteret, som samler alle typer profiler: ingeniører, leger, sykepleiere, samfunnsvitenskapelige forskere … Selv om noen kanskje jobber fra Oslo eller andre norske regioner, driver de fleste av oss vår forskning i Tromsø, helt nord i landet. Denne beliggenheten kan overraske, men det er ingen tilfeldighet, siden byen er vertskap for mange forskningsaktiviteter, spesielt for klima og digital helse.
Nettopp, hvorfor er sistnevnte spesielt utviklet der?
Norsk senter for e-helseforskning er etterfølgeren til Norsk senter for integrert omsorg og telemedisin (NST), som ble opprettet i Tromsø i 1993 og hvis installasjon her tydeligvis skyldes den geografiske plasseringen. Tromsø, som huser hovedsykehuset i Nord-Norge, ligger 2 timer og 15 minutter med fly fra hovedstaden Oslo, og er faktisk bygget på en øy knyttet til fastlandet med kun to broer. Det er også vanskelig å reise innenfor hele regionen, som når den russiske grensen: toget er fraværende og mesteparten av ambulansetransporten må være på vei eller fly. Under disse forholdene har byens universitetssykehus og alle som er involvert i helse raskt utviklet telemedisin for å støtte lokale medisinske tjenester.
Denne dynamikken fortsetter med NSE, som har utviklet en modellplattform for diabetesbehandling …
Det som er gjort for diabetes er en videreføring av forskning som er drevet i Tromsø i mer enn tjue år. Både brukere, leger og pasienter er vant til digitale verktøy. Det var derfor veldig enkelt å overbevise dem om å implementere plattformen, som gir en generell forståelse av alle parametere som bidrar til å gi optimal omsorg for diabetespasienter. Når alle aksepteres, er innovasjon enklere og raskere å implementere. Plattformen vår kommer nå alle til gode, helseteam som kan implementere mer effektiv overvåking og pasienter som forbedrer sin helsekunnskap.
Arbeidet ditt nærer seg også av det norske Stortinget, som spesielt publiserte rapporten «En borger – en avis». Hva er det mer konkret?
I 2011 opprettet den norske regjeringen nettstedet Helse Norge [Santé Norvège, NDLR] å kunne diskutere sin helse med innbyggerne. Denne sikre portalen sentraliserer deretter data og medisinske attester, tilgjengelig for pasienter og helsepersonell. Rapporten «En innbygger – ett magasin» ble utarbeidet mellom 2012 og 2013. Med fokus mer generelt på digitale helsetjenester, vurderte den blant annet denne portalen og harmoniseringen av nasjonale registre. Regjeringen jobber her med å utvikle en felles plattform for disse uavhengige, forskningsrettede helseregistrene.
I dine publikasjoner og intervensjoner legger du vekt på forskjellene mellom e-helse og m-helse. Kan du detaljere dem for oss?
E-helse, eller telemedisin, er bruken av enhver teknologi for å forbedre helsen. M-helse, eller mobil helse, innebærer på sin side bruk av en nomadisk enhet, for eksempel en smarttelefon eller tilkoblede objekter. M-Health er derfor en gren av e-Helse og er også bestemt til å utvikle seg sterkt i årene som kommer. Men vær forsiktig med å skille mellom mobile helseapplikasjoner som brukes i en privat sammenheng og de for medisinske formål integrert i helseorganisasjoner. I motsetning til Frankrike, hvor denne tilnærmingen fortsatt er i utvikling, har vi allerede noen applikasjoner i bruk her. For diabetes er for eksempel noen pasienter utstyrt med insulinpumper koblet til en mobilapplikasjon. I fremtiden kan man godt forestille seg at takket være maskinlæring vil disse applikasjonene bli smartere for å hjelpe dem med å bedre overvåke helsen deres.
Er kunstig intelligens en del av forskningsaksene til NSE?
Sikker. Maskinlæring og kunstig intelligens er spesielt interessant for å gi oss mer effektive verktøy. Hvis noen her er redde for at disse teknologiene skal «dehumanisere» omsorgen, vil jeg berolige dem. AI brukt til bilder eller chatbot, for eksempel gir det bare ekstra hjelp til å håndtere en pasient. Teknologien her er ikke ment å erstatte legen, men snarere å støtte ham for å forbedre diagnostisk nøyaktighet og styrke kvaliteten på omsorgen.
I Frankrike har helsekrisen akselerert bruken av digital teknologi i helsevesenet betydelig. Er det det samme for Norge?
Ja, telekonsultasjoner ble også mangedoblet i mars 2020. Og selv om tallene er nede i dag, er det tydelig at denne medisinske praksisen nå er blitt vanlig. Forskningsprosjekter i denne retningen er også satt i gang over hele landet, for i ulike norske regioner må pasienter for å komme til regionsykehuset ta en dag i ambulanse, eller komme med fly. Å kunne dra nytte av denne overvåkingen direkte fra hjemmet ditt representerer derfor en ubestridelig fordel med tanke på livskvalitet. Dette gjelder desto mer for den skjøre offentligheten. En av utfordringene er derfor å begrense ulikheter i møte med digital teknologi og ikke å skape nye. For å sikre lik og universell tilgang til helse, må vi mer enn noen gang fortsette å lære opp og informere innbyggerne om å bruke disse nye verktøyene.
Artikkel publisert i September 2021-utgaven av Hospitalia for å lese her.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
