Statistiske indikatorer er verbale: 97 prosent. I Litauen kjøpes det inn stadig flere nye tunge kjøretøyer. I fjor ble det registrert nesten 8.000 nye tunge kjøretøy i Litauen, hvorav 7.647 var registrert i langdistansesegmentet. Det er nødvendig at alle disse lastebilene flyttes til Litauen og ikke brukes i det hele tatt eller vedlikeholdes sjelden. Alt ser ut til å peke på et meget lovende marked, men bare 3,5 % gjenstår i Litauen. Det selges stadig flere nye tunge biler, sier D. Snieka.

Tunge kjøretøy i Litauen brukes i offentlig transport, konstruksjon, miko, meieriindustri, bygg, etc. sektorer.

Det er ingen tilfeldighet at dagens situasjon i landene der litauiske lastebiler kjører har ført til spørsmålet om hva slags tunge maskiner som kan kjøre på veiene, hvilke områder (f.eks. bysentre) gamle biler ikke kan kjøre. Disse kravene gjelder i Tyskland, Italia, Spania, Frankrike og andre land.

Det er helt naturlig at de litauiske selskapene som jobber der, pusser opp flåtene sine. På den tiden oppfordres ikke selskaper som opererer i Litauens territorium til å investere i ny transport, og så hender det at vi ser gamle tunge lastebiler i bysentrene våre, vi risikerer helsen vår og føler at vi gjør skade, sier D Snieka.

Se etter en bred diskusjon

Scania Litauen prøver å løse problemet sammen med sine politiske partnere, departementene for miljø, kommunikasjon og energi. Sammen med sosiale og kommersielle partnere deltar selskapet i felles arbeidsgrupper om bærekraft og har sluttet seg til Miljøverndepartementets Mission: Zero-initiativ, som har som mål å takle miljøforurensning og klimaendringer.

Scania Litauen gir noen konkrete forslag til hvordan man effektivt og optimalt kan håndtere miljøproblemene knyttet til utrangert veiutstyr. Disse forslagene bidrar også til det overordnede målet om avkarbonisering i Litauen.

Et tiltak er økt bruk av biogass i transportsektoren. I Litauen allerede i 2023. Det vil være minst to biogassprodusenter som er i stand til å levere biogass til bensinstasjonsnettet, hvor kjøretøy kan fylles. Primært drivstoffbruk vil sannsynligvis bli redusert, men det vil ikke bruke alt biodrivstoff, så neste segment vil være kommersielle kjøretøy. Fremfor alt foreslår vi og andre produsenter allerede nytt utstyr for biogass. Litauiske selskaper kjøper den og gir den til tyske veier, fordi veiavgiften på disse bilene er null og investeringen betaler seg raskt, én betaler.

D. Snieka er overrasket over at biogass er ganske skeptisk i litauiske institusjoner som et utilstrekkelig økologisk drivstoff: navnene på fossile gasser og biogass er like, men biogass produseres i avfall. Spesielt nå som vi må ta avstand fra energiressursene til vår østlige nabo, vil betydningen av biogass bare øke.

Ifølge sjefen for Scania Litauen bør selskaper som ønsker å oppgradere kjøretøyene sine få økonomiske insentiver til å kjøpe dyrere, men grønnere biler. Et tungt kjøretøy passerer rundt 100-150 tusen biler på Litauens territorium per år. km, mye mer enn en bil. Det er imidlertid allerede økonomiske restriksjoner på kjøp av personbiler og det er ingen slike restriksjoner på tunge kjøretøy, så dieselbiler fortsetter å dominere.

Elektrisitet kommer

Et annet viktig skritt er å utvikle den elektriske lastebilinfrastrukturen akkurat nå. Diskusjonen om hva som er over livet eller egget er amin. i dette tilfellet, hvis infrastrukturen er nødvendig først eller den første elektriske belastningen. Jeg vil påpeke at tungtransport presser ned det elektriske segmentet raskt, i år vil vi presentere de første elektriske lastebilene for kundene. Dette vil være ekstremt dyre kjøretøy, men de er helt miljøvennlige, så det er veldig viktig at det i hvert fall dukker opp flere lastebilvennlige lastestopp på hovedveien, sier D. Snieka.

Det tredje viktige tiltaket, som det allerede finnes hjemmel for i Litauen, er at det kilometerbaserte skattesystemet for et nyttekjøretøy ennå ikke har trådt i kraft. Prisen per kilometer vil avhenge av bilen som kjøres. Det dyreste dieseltunge kjøretøyet vil koste 16 eurocent per kilometer. Ved bruk av strøm eller biodrivstoff er endringen noe mindre. Vi er overbevist om at moderne el- eller biodrivstoffbiler ikke bør pålegges noen avgifter, i hvert fall i en overgangsperiode, slik at vi kan se den økonomiske forskjellen mellom å kjøre en dieselbil og en miljøvennlig bil, sier Scania-sjef Litauen.

Et annet Scania-tilbud er basert på den skandinaviske opplevelsen. I Sverige, Finland og Norge er lengre og tyngre kjøretøy tillatt på offentlig vei. For eksempel, i Litauen er den maksimalt tillatte vekten til en lastebil 40 tonn, i skandinaviske land 60 tonn. Maksimal kommersiell lengde på en bil i Litauen er 18 meter, i Skandinavia er den 25 meter. Ifølge D. Snieka er det i tilfellet med det skandinaviske kravet ingen sikkerhetsrisiko, én bil kan kjøre mer gods, så veiene er tunge kjøretøy. I tillegg trengs det færre sjåfører, noe som for tiden er dramatisk mangelfull.

Slike beslutninger vil bidra til målet om avkarbonisering uten noen offentlig katastrofe. Visst kan det oppstå tekniske problemer, men de kan enkelt løses ved å endre bilens tekniske spesifikasjoner, forklarer D. Snieka.

Ifølge ham henger Litauen etter danske myndigheter når det gjelder beslutninger om biogassdrevet tungtransport, bompenger og løsningen av elbilinfrastrukturen.

Danskene påpeker at Litauen er det første landet i Europa når det gjelder overføringer, men vi ser ikke den andre siden av mynten vi bor i. Som økologisk produsent lider Scania. Vi tilbyr de største motorene på markedet som kan kjøre på alternative fossile brensler, fra etanoldrevne lastebiler og busser til hydrogenert vegetabilsk olje eller biogassdrevet biodiesel. Det vil ikke skje noe mirakel, og de nåværende dieselbilene vil ikke forvandle seg til natur i det hele tatt på et øyeblikk, ødeleggende den samme kilometeren, like kraftig. Det kan ta 10-15 år å endre seg, men du må fortsatt bo her. Vi må ta mer hensyn til eksisterende kjøretøy, avslutter lederen for Scania Litauen.