Taliban-delegasjonen åpner tredagers samtaler i Oslo / Artikkel

Taliban-delegasjonen åpner de tre dager lange samtalene i Oslo

Siden det radikale Taliban uventet tok kontroll over Afghanistan i august i fjor, har det internasjonale samfunnet nesten fullstendig sluttet å gi humanitær hjelp til landets befolkning.

Som et resultat er omtrent halvparten av Afghanistans befolkning nå i fare for å sulte.

En Taliban-delegasjon ledet av utenriksminister Amira Kahn Mutaki ankom Oslo lørdag. Dette er det første besøket av en Taliban-delegasjon til Vest-Europa siden den tok makten. De tre dager lange intervjuene foregår bak lukkede dører på Soria Moria Hotel i utkanten av Oslo.

Samtalene søndag var hovedsakelig mellom Taliban og ulike menneskerettighets- og kvinnerettighetsaktivister og journalister. Det er planlagt et møte på mandag med representanter fra USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og EU. Tirsdag er forbeholdt bilaterale samtaler med norske tjenestemenn.

Ingen vestlige land har anerkjent Taliban som en legitim afghansk regjering. Norges utenriksminister Anniken Wittfelta sa at dette møtet med Taliban på ingen måte betydde deres internasjonale anerkjennelse. Politikere må imidlertid snakke med de som for tiden setter spillereglene i Afghanistan for å unngå en enda større humanitær krise og massesult, la den norske statsråden til.

I et intervju med AFP sa Taliban-talsmann Zabihula Mujahideen at gruppen ønsket å bruke samtalene til å gjøre krigen til en fredelig situasjon.

Imidlertid fikk delegasjonen selskap av Anass Hakani, som leder den mest voldelige grenen av Taliban. Han tilbrakte flere år i varetekt i et amerikansk fengsel nær Kabul, men ble løslatt i 2019 under en fangeutveksling.

Før Taliban tok kontroll over Afghanistan utgjorde internasjonal bistand rundt 80 % av landets budsjett. Han ble suspendert i august. I tillegg frøs USA eiendelene til den afghanske sentralbanken i utlandet til en verdi av 9,5 milliarder dollar.

Arbeidsledigheten har steget siden sommeren, men mange tjenestemenn har ikke fått lønn på flere måneder. De forente nasjoner (FN) anslår at det trengs omtrent 4,5 milliarder dollar i år for å levere humanitær hjelp til Afghanistan. Ellers risikerer 23 millioner mennesker å sulte.

FNs generalsekretær Antoni Gutherres sa at verden ikke burde utsette det afghanske folket for kollektiv straff for deres uredelighet.

Imidlertid er det også en rekke kritikere av disse samtalene. Den tidligere afghanske gruve- og drivstoffministeren Nagris Nehan, som nå bor i Norge, sa at han takket nei til en invitasjon til å delta i samtalene. Den tidligere ministeren mener besøket vil bidra til å normalisere Taliban i verdens øyne, selv om de aldri vil endre oppførsel. Andre sier Norge lukker øynene for brudd på kvinners rettigheter i Afghanistan.

KONTEKST:

I slutten av august 2021 avsluttet amerikanske og internasjonale koalisjonsstyrker et nesten 20 år langt oppdrag i Afghanistan. USAs retrett ble utnyttet av Taliban, en islamsk fundamentalistisk gruppe som tok kontroll over stadig nyere områder av Afghanistan og grep landets hovedstad, Kabul, i midten av august uten kamp. Som et resultat har hele Afghanistan kommet tilbake til Talibans kontroll.

Selv om Taliban har lovet å ikke hevne seg på regimets motstandere, er det internasjonale samfunnet bekymret over den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan og de nye begrensningene som er pålagt ulike samfunnssektorer, spesielt kvinner.

Internasjonale organisasjoner advarer om at avbrudd i hjelpeforsyninger kan føre til en humanitær katastrofe i Afghanistan, med halvparten av befolkningen i fare for å sulte.

En feil i artikkelen?

Marker teksten og trykk Ctrl + Enterfor å sende utdraget til redaktøren!

Marker teksten og trykk Rapporter en feil knapper for å sende teksten som skal redigeres!

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.