SYLFEED-prosjekt: transformering av tre til protein for fôring av fisk

I flere tiår har EU stått overfor en betydelig mangel på protein til husdyrfôr. For å gjenopprette matsuvereniteten vår og redusere vår avhengighet av importerte ingredienser, som soya, haster det derfor med å finne alternative proteinkilder. Det europeiske prosjektet SYLFEED foreslo å transformere biprodukter fra treindustrien til proteiner for fôring av fisk. Tilbakemelding på et lovende initiativ.

Charles-Henri Nicolas og Alexandre Garcia, fra ARBIOM-selskapet som er opphavet til den innovative teknologien i hjertet av SYLFEED-prosjektet, ble enige om å svare på spørsmålene våre.

SYLFEED det var et prosjekt i H2020-programmet (H2020-EU.3.2.6), finansiert av EU for 8,7 M€, med et totalbudsjett på 10 M€. Dette europeiske prosjektet inkluderte et konsortium på 10 partnere, hvorav ARBIOM fungerte som koordinator. Startet i 2017, avsluttet 4 år senere, i august 2021.

Ingeniørteknikker: hvorfor se etter alternative kilder til dyrefôr?

Charles-Henri Nicolas, prosjektdirektør (Kreditt: ARBIOM)

Charles-Henri Nicolas: I 40 år har Europa vært konfrontert med et underskudd av proteiner beregnet på reproduksjon. For tiden importeres 70 % av maten som konsumeres av europeiske gårder på denne måten. Når det gjelder fiskefôr, har disse matkildene – fiskemel eller soyabønnemel – flere ulemper. På den ene siden er de ikke bærekraftige, på den andre gir de problemer i form av strategiske behov og fremmer ikke lokal sysselsetting eller utvikling av våre sektorer.

Hva var rollen til ARBIOM i SYLFEED-prosjektet?

CH. N.: Målet med SYLFEED-prosjektet var å bringe den lignocelluloseholdige biomassefermenteringsprosessen utviklet av ARBIOM til en industriell skala, som muliggjør konvertering til proteiner. Vi forsøkte derfor å samle ulike partnere, med mål om å skape en så lokal verdikjede som mulig. ARBIOM er derfor opphavet til dette prosjektet som samlet 10 partnere fra Nordvest-Europa.

For tilførsel av vedrester henvendte vi oss til Norske Skog, en papirfabrikk som ligger i Golbey i Vosges. For forbehandling og gjæring stolte vi på selskapene Prayon og Rise Processum og brukte utstyret til Bioprocess Pilot Facility og Bio Base Europe Pilot Plant-plattformene for å starte produksjonen. Formuleringen og analysen av produktene ble utført av selskapene Matís og Laxá, samt av Skretting, en global produsent av fiskefôr.

Videre var dette prosjektet også gjenstand for en LCA-studie, som ble betrodd Norsus, en annen norsk partner.

De 10 partnerne til SYLFEED-prosjektet (kreditt: ARBIOM)

Hvordan fungerer prosessen utviklet av ARBIOM?

CH. N.: Vår prosess gjør det mulig å forbedre lignocellulosen, det vil si den uspiselige delen av plantene som består av lignin, cellulose og hemicellulose. Den inkluderer 2 hovedscener. Først splittes treet, dets struktur dekonstrueres for å gå tilbake til molekylene som utgjør lignocellulosen. Cellulose og hemicellulose blir deretter hydrolysert og fermentert av mikroorganismer for å produsere proteiner [le produit final a été baptisé SylPro®, NDLR].

Alexandre Garcia er forretningsingeniør hos ARBIOM. (Kreditt: ARBIOM)

Alessandro Garcia: Med denne prosessen er vi dermed i stand til å få en ingrediens rik på proteiner, i store mengder, men også å gjenvinne ligninet. Alt trevirket som er brukt blir deretter gjenvunnet.

CH. N.: Det fungerer med tre, men også med alle typer planter. Tre har imidlertid en fordel: det kan leveres hele året, i motsetning til biprodukter fra landbruket som halm som høstes en gang i året og må lagres. Halmlagring gir imidlertid høy brannrisiko, en ulempe som har blitt observert i flere andregenerasjons etanolproduksjonsprosjekter.

Beskrivelse av SylPro® produksjonsprosessen for vedfraksjonering og gjæring (kreditt: ARBIOM)

Levde resultatene opp til dine forventninger?

CH. N.: Da vi startet dette prosjektet, var teknologien vår på TRL 4 eller 5 [l’échelle TRL, pour technology readiness level, désigne le niveau de maturité technologique, NDLR]. På slutten av dette prosjektet har vi nådd et nivå på TRL 6 eller 7. Det er i tråd med våre mål, selv om enkelte steg ikke er fullt ut validert.

Det er derfor en suksess, både når det gjelder teknologi og produktutviklede. Vi har langt overgått forventningene våre når det gjelder utbytte, kvalitet og produsert kvantitet, noe som er gode nyheter gitt den svært høye etterspørselen fra sluttbrukere etter storskala forsøk.

Selv om det ble produsert mer enn 10 tonn SylPro® under dette prosjektet, er etterspørselen så stor at vi parallelt med SYLFEED også hadde store produksjonspartier utført av kontraktsprodusenter.

SYLFEED-prosjektet handler kun om mating av fisk. Har prosessen din andre applikasjoner?

AG: Når det gjelder kvalitet, lar dette aminosyrerike produktet deg fullstendig erstatte konvensjonelle proteinkilder. Helsefordelen med tarmmikrobiotaen til dyr har også vist seg, ikke bare hos fisk, men også hos smågriser og andre pattedyr. Vi jobber også med INRAE ​​for å studere menneskelig mat og utforsker for tiden disse temaene for mat fra dyr og mennesker, gjennom et annet europeisk prosjekt, prosjektet NextGenProteine.

Hva er de neste trinnene i teknologiutviklingen?

CH. N.: Vi fortsetter å forbedre produktene og produksjonsprosessene våre med forsknings- og utviklingsteamene våre i USA. Det viktigste er at vi er forpliktet til industrialiseringen av teknologien vår og planlegger å bygge et første kommersielle anlegg i Frankrike innen 2024.

Sanford Holmee

"Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.