Helsebudsjett

Ministeren ble møtt av flere demonstranter ved Saeima, og krevde at en større del av budsjettet ble bevilget til behandling av kreftpasienter. Representanter for sammenslutningen av latviske kreftpasientorganisasjoner «Onkoalianse» dro også til Saeima for å symbolsk presentere sin kreftbudsjettportefølje for de ansvarlige komiteene og varamedlemmer. Dermed understreket «Onkoalianse» selvmotsigelsen: Onkologi ble formelt erklært i år som en av prioriteringene for helsefeltet, men det er ikke lagt opp til tilstrekkelige midler i statsbudsjettprosjektet for dette feltet.

«Oncoalianse» hadde utarbeidet små symbolske budsjettporteføljer – mapper med påskriften «Onkologisk budsjett», som ble presentert for varamedlemmene som reiste til Saeima-sesjonen. Representant for organisasjonen, Irina Jaunuma, snakket med lederen av Saeimas arbeids- og sosialkommisjon, Inga Bērziņa («Ny enhet»). Bērziņa sa at av de 85 millioner øremerket helse, er 30 millioner spesifikke for onkologi. derimot

Forespørselen fra «Oncoalliance» er tre ganger høyere enn den ekstra budsjettbevilgningen – 99 millioner euro, som også er inkludert i den nasjonale onkologiplanen.

Organisasjonen mener at på grunn av utilstrekkelig finansiering vil tilstanden til kreftpasienter forverres: det vil fortsatt være vanskelig å få tester, det vil være sene diagnoser og dermed – dårligere sjanser for å bli frisk selv til tross for behandling.

Edgars Āboliņš, styremedlem i «Onkoalianse», husket at Latvia allerede er den negative lederen innen kreftstatistikk i Europa: «Latvia er på siste plass i Europa når det gjelder overlevelse, Latvia er på førsteplass når det gjelder dødelighet». Det er noe å tenke på. Grunnlaget for alt er imidlertid en person. For å være en person er helse nødvendig, og onkologi er en viktig del av helsen.» Āboliņš etterlyste også søket etter løsninger som sikrer de nødvendige midlene til implementeringen av den nasjonale onkologiplanen (99 millioner euro) i samsvar med den fulle beløp bestemt av regjeringen.

Før han overrakte budsjettet til Saeima, innrømmet Asheradens i et intervju med LTV-programmet «Rīta Panorāma» at i årets budsjett er helse og velferd ikke tilstrekkelig finansiert, sammenlignet med andre europeiske land. Ifølge ham skal også helsesystemet være tilstrekkelig.

Helseminister Līga Menľelsone (delegat fra «Felleslisten») sa at det planlagte helsebudsjettet for i år er 1,6 milliarder euro, hvorav 85,6 millioner euro vil være tilleggsfinansiering. Ministeren innrømmet at den ikke dekker alle behovene til sektoren.

Lover å klare seg uten «erstatningskvoter»

Tidligere år har ofte forargelse vært forårsaket av «varakvoter», det vil si midler som er satt av i budsjettforslag, som medlemmene kan fordele etter eget ønske.

Denne gangen ser ikke finansministeren behovet for slike kvoter og uttalte at det ikke er slike kvoter i forslaget til budsjett utarbeidet av statsråd.

Samtidig innrømmet han at varamedlemmene kan ta stilling til endringer i budsjettet, men i slike tilfeller må finansieringen overføres fra et annet sted. «Vanligvis er den kilden nødmidler. Det er én tilnærming, men jeg vil oppfordre deg til å se på det mer klokt,» sa Asheraden.

Saeima-parlamentsmedlem Aiva Viksna, som representerer United List, sa også at det var enighet på fraksjonsmøtet om at det ikke skulle bli noen «varakvote».

I mellomtiden sa Saeima-medlem og styreleder for den «progressive» fraksjonen Kaspars Briškens i et intervju med Latvijas Radio at det er uakseptabelt at koalisjonen har innført et forbud mot skatteendringer i budsjettsammenheng. Han legger til at selv om de ønsker det, kan ikke parlamentarikere få tilgang til departementenes budsjetter på en strukturert måte, slik at de kan analysere dem og forstå hvilke utgifter som er nyttige og hvilke som ikke er det.

Intervju med styrelederen for Saeima «Progressives»-fraksjonen Kaspars Briškenas:

Statsbudsjettet for 2023 og 13 tilhørende lovforslag forventes å legges frem for Saeima-komiteene for behandling mandag 13. februar. Konseptuelt er beslutningen om prosjektet planlagt til 17. februar, mens den andre – endelige – lesingen av budsjettet er planlagt til 8. mars, informerer Pressetjenesten til Saeima.

I 2023 forventes inntektene på det konsoliderte statsbudsjettet å være 12,7 milliarder euro, mens utgiftene forventes å være 14,7 milliarder euro. Det offentlige budsjettunderskuddet i år er anslått til 1,77 milliarder euro, eller 4,2 % av bruttonasjonalproduktet.

KONTEKST:

Ettersom regjeringsdannelsen tok lang tid etter det 14. Saeima-valget, ble ikke arbeidet med budsjettet for 2023 fullført i fjor. Derfor er det tekniske budsjettet gyldig inntil det vedtas.

Den 7. februar fullførte regjeringen arbeidet med budsjettforslaget, og anslår at inntektene til det konsoliderte statsbudsjettet for 2023 blir 12,721 milliarder euro, mens utgiftene vil være 14,673 milliarder euro. De viktigste prioriteringene i den er nasjonal sikkerhet, utdanning, energi, konkurranseevne og livskvalitet, mennesker og folkehelse. Mer enn en tredjedel av de totale utgiftene går til sosial beskyttelse.

Rapporter en feil