Han betraktet seg selv som «Europas frelser»

Breivik var gjennomsyret av høyreekstremismens ideologi, som rettet mot multikulturalisme, islam og feminisme. Breivik var overbevist om at det var hans plikt å redde den europeiske sivilisasjonen fra å bli et muslimsk-dominert «Eurabia». Han komponerte et manifest på mer enn 1500 sider der han skisserte årsakene til handlingene sine, og hovedformålet med terrorangrepene var å trekke offentlig oppmerksomhet til dette manifestet.

Breivik i mer enn to år forberedt på angrepet, som han utførte alene. På ettermiddagen 22. juli 2011 sprengte han en minibuss lastet med eksplosiver i Oslo sentrum, Norges hovedstad, like ved regjeringsbygningen. Åtte mennesker omkom i eksplosjonen.

Han drepte tenåringene med et slag i hodet

Breivik reiste deretter til øya Utøya, ca. 40 km fra Oslo, hvor Arbeiderpartiets ungdomslag holdt sommerleir. Breivik var utkledd som politimann. En gang på øya åpnet han ild mot ungdommene og ubevæpnede feltarbeidere.

Massakren fortsatte i mer enn en time, Breivik avfyrte minst 189 kuler. Under massakren ropte han «Dere vil dø, marxister!». Drapsmannen drepte med vilje de skadde ofrene med et kontrollskudd i hodet. Breivik drepte 69 mennesker på øya, 56 av dem ble skutt i hodet.

Det var ingen steder for ungdommene å rømme på den lille øya, så mange hoppet i vannet og prøvde å svømme vekk fra øya. De ble hjulpet av modige ferierende og lokale innbyggere som skyndte seg for å redde de unge.

Mer enn en time etter at massakren begynte, nådde politiet til slutt Uteja-øya og Breivik overga seg uten motstand.

Ekstremisme er fortsatt blant oss

«Når du har gått gjennom noe slikt, vil du aldri bli den samme. Jeg synes fortsatt det er vanskelig å sove, jeg blir redd. Jeg tror jeg må leve med det resten av livet,» sa Astrid Eide Hema til nyhetsbyrået «AFP» overlevende fra massakren.

VIDEO: Ti år etter den blodigste massakren i norgeshistorien prøver overlevende fra Utoya-skytingen fortsatt å utfordre den høyreekstreme ideologien som motiverte Anders Behring Breivik til å drepe 77 uskyldige mennesker pic.twitter.com/ovYAKqDa8y

— Nyhetsbyrået AFP (@AFP) 21. juli 2021

Da var hun bare 16 år, men nå har Astrid blitt voksen og selv blitt leder for ungdomsavdelingen i Arbeiderpartiet.

Torsdag talte han på en minnegudstjeneste dedikert til ofrene for tragedien.

«Dødelig rasisme og høyreekstremisme er fortsatt i live blant oss. Den lever på Internett, den bor ved bordet, den bor i mange mennesker som lytter til andre. Nå må vi en gang for alle si at vi avviser rasisme, vi avviser hat», understreket Astrid i sin tale.

Statsminister Erna Solberg talte også ved markeringen og sa: «I dag minnes vi de 77 menneskene som ikke har kommet hjem. Terrorhandlingene 22. juli var et angrep på vårt demokrati.»

– Noen timer etter at bomben eksploderte i nærheten av regjeringsbygningen trodde mange radikale islamister var ansvarlige. Men den skyldige var en høyreekstremist. Han misbrukte kristne symboler, sier den norske politikeren Jens Stoltenberg, som var statsminister i Norge og ti. år siden, men nå er han generalsekretær i NATO.

«Han vokste opp på gatene våre, tilhørte samme religion og hadde samme hudfarge som det meste av dette landet. Han var en av oss. Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Han er en av dem som tror at de har rett til å drepe for å nå politiske mål, avslutter Stoltenberg.

Breivik klaget over «umenneskelige forhold» i fengselet

Breivik ble dømt til 21 års fengsel etter massakren. Dette er maksimumsstraffen etter norsk lov. Loven slår imidlertid også fast at særlig farlige kriminelle kan holdes i fengsel så lenge de fortsetter å utgjøre en trussel mot samfunnet. Dermed forventes 42 år gamle Breivik å sitte i fengsel til slutten av livet.

Breivik har klaget over at han blir holdt under «umenneskelige forhold» i fengsel, da han sitter på glattcelle og kontakten med omverdenen er strengt begrenset.

Men levekårene til innsatte i norske fengsler er blant de beste i verden. For eksempel får Breivik en treromscelle hvor han kan se på TV, spille videospill, lese aviser og til og med gå på treningsstudio.

Markeringen av tragedien overskygges også av at den norske regjeringen og de pårørende til ofrene ennå ikke har klart å bli enige om det best egnede designet for et minnesmerke som hedrer minnet om ofrene. I utgangspunktet var det planlagt å implementere ideen til den svenske kunstneren Jonas Dahlberg «Memorial Wound», som så ut som en sprekk i fjellet. Dette prosjektet vakte imidlertid mye motstand, så regjeringen bestemte seg for å erstatte det med en annen løsning basert på 77 bronseskulpturer.

– Det er synd at Norge ti år etter terrorangrepene fortsatt ikke har laget et minnesmerke i nærheten av Úteja, sier Tonje Brenna, tidligere nestleder i Arbeiderpartiets ungdomsgruppe.

Den beste responsen på hat er kjærlighet

Etter massakren ble det fryktet at Breivik kunne ha tilhengere som forsøkte å utføre lignende angrep i Norge og andre steder i verden, men denne typen angrep, motivert av høyreekstreme ideologi og hat mot islam, har vært relativt få.

22. juli 2016, nøyaktig fem år etter Breivik-massakren, i en tysk by En 18 år gammel gutt ble skutt i München og drepte ni mennesker før de begikk selvmord. Det dødeligste angrepet i sitt slag skjedde i mars 2019 i New Zealand, der en australsk statsborger bevæpnet med skytevåpen stormet en Christchurch-moske og drepte mer enn 50 mennesker. Det var han også inspirert av høyreekstreme ideologi.

«Breivik er dømt, han sitter i fengsel. Men ideologien hans er fortsatt der ute. Derfor må vi fortsette å kjempe mot ham, og jeg tviler på at det noen gang vil komme en tid da vi kan si at vi har vunnet denne kampen,» sier den tidligere statsministeren. minister Jens Stoltenberg.

«Breivik ville angripe et fritt, åpent og demokratisk samfunn», i et intervju med «CNN» sier Stoltenberg. «Derfor ville den beste responsen vært enda mer åpenhet, enda mer demokrati. Vi vil dermed demonstrere at han ikke vant, vi vant. Breivik viste hat, men det beste svaret på hat er kjærlighet».