Noen avtaler er teknisk sett, for eksempel, i krysset mellom Latvia, Hviterussland og Russland, mens andre er følelsesmessig mettede og provoserende, for eksempel pensjoner til russiske pensjonister. Det skjer på kvartalsbasis, og for siste gang ble det mottatt mer enn fire millioner euro fra Moskva for å skille ut nesten 11.000 mennesker. Det er ikke veldig klart nå om og hvordan disse overføringene vil bli påvirket av krigen og sanksjonene.
«Den latviske staten trenger ikke å betale borgere fra et annet land en cent for å gå av med pensjon. Hvis de tidligere har fått statsborgerskap i Den russiske føderasjonen og søkt om pensjon, har de alle muligheter til å returnere.»
Representanter fra Velferdsdepartementet forklarte at det ikke er så enkelt. I noen tilfeller mottar latviske statsborgere også denne pensjonen for en tjenesteansiennitet på Russlands territorium. Neste betaling er ventet i midten av mai.
«Den russiske pensjonskassen har indikert at den leter etter en måte, neste utbetaling kan være mulig. Selvfølgelig vet du også at situasjonen er i utvikling, og jeg kan ikke si for de neste årene og utover, men for øyeblikket det er mulig.»
Det ble besluttet å komme tilbake til spørsmålet om pensjon senere. Det pågår også diskusjoner om en mellomstatlig avtale for vedlikehold av gravplasser. Lederen av kommisjonen har informasjon om at Russland ikke oppfyller sine forpliktelser, men for øyeblikket har varamedlemmer stemt for at denne avtalen ikke vil bli suspendert ennå. Evalueringen av avtalen vil fortsette på neste møte.
«Selvfølgelig er det områder hvor vi, uten en veldig bred debatt, ser at vi under dagens omstendigheter ikke kan ha et dyptgående samarbeid innen turisme, økonomi, utdanning, kultur, hvor enda mer,» konkluderte Rihards Kohl, styreleder i Utenrikskommisjonen til Saeima («Nasjonal Union»).
Utenrikskommisjonen har allerede bestemt at Latvia skal si opp flere avtaler.
Når det gjelder mellomstatlige avtaler, er pakken med fire avtaler som ga tilbaketrekking av den russiske hæren fra Latvia i 1994 nå mer fremtredende på den politiske dagsorden. Det har lenge vært understreket at disse forpliktelsene også betyr at betongsøylen i Pardaugava, som for folk flest symboliserer okkupasjonen av landet vårt, ikke bør rives.
Inntil revisjonen av de konkrete avtalene har Saeima-kommisjonen ennå ikke vært holdt, men talene til politikerne om riving av dette objektet blir stadig viktigere. Utenriksdepartementet har også lempet på sin forsiktige holdning.
«Foreløpig, etter at Russland invaderte Ukraina og begikk krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten og fred, anser vi det som hensiktsmessig å vurdere om den juridiske situasjonen har endret seg, noe som ville tillate et annet syn på Pardaugava-monumentet.»
Justisdepartementet understreker at den tilhørende rapporten om muligheten for riving av monumentet allerede er utarbeidet og sendt til både regjeringen og Utenrikskommisjonen. Det er foreløpig ikke kjent når politikerne skal bestemme seg.
Rapporter en feil i artikkelen
Marker den feilstavede teksten og trykk Ctrl+ Enter.
«Typisk alkoholutøver. Subtilt sjarmerende sosiale medier-elsker. Freelance zombie-forsker. Popkultur-banebryter.»
