Trussel om invasjon av Moldova

Moldovas president kunngjorde denne uken at et kupp var under oppsikt i landet. Noen dager før denne kunngjøringen sa Russlands utenriksminister Sergey Lavrov at Moldova kan bli det neste landet der «russerne vil innføre sin ordre». Derfor er verden stadig mer oppmerksomme og bekymret for det som skjer i Moldova.

«Moldova hadde en ekstremt pro-vestlig regjering, Moldova deltok på alle NATOs toppmøter og møter, og ledelsen prøver veldig hardt å tiltrekke Moldova til Vesten, men som vi så for et år siden i Ukraina, er dette akkurat det Russland ikke vil ha å se,» vurderte Berziņa.

«Fordi det ikke er et artikkel 5-land, fordi NATO-lover ikke gjelder for Moldova der ennå [Krievija] kan prøve å gjøre noe.

Enten er det gjennom hybride metoder som å iscenesette et kupp, spre desinformasjon og mer, eller så [raidot] missiler som flyr nært og over, eller trusselen om invasjon kan være høy der. Det nærmeste landet til Ukraina når det gjelder risiko kan virkelig være Moldova,» innrømmet han.

Den sikkerhetspolitiske eksperten understreket at – dette betyr ikke at russiske tropper virkelig kan invadere Moldova i nær fremtid, men man må tenke på risikoen og situasjonen dette landet befinner seg i.

«Det er klart det er mulig å drepe, skremme og skade mennesker. [Krievijas] målet kan være å skremme Moldova til å forlate den vestlige retningen. Det kan være nok å skremme og drepe mennesker,» vurderte Bērziņa.

«Vi må se hvem det er [Krievijas] omfang. Det kan være kontraproduktivt å bygge et nytt og funksjonelt Moldova som er helt på Russlands side. Nei, hensikten kan rett og slett være å skape et nytt land med kaos og motgang.

Kanskje er det nok for Kreml og Moskva at vestlige regjeringer og økonomier ikke føler at de ikke kan fortsette å vokse ved siden av Russland. Hvis det er nok, så kan hat, tropper og kupp destabilisere situasjonen, skape kaos og så, på en måte, kanskje Kreml føler seg selvtilfreds, føler seg tryggere,» resonnerer han.

Ved en invasjon ville situasjonen i Moldova være den samme som i Ukraina: Vestlige land kunne hjelpe, men ikke ved å sende troppene sine.

Ungarns utenriksminister til Hviterussland

Verden ble sjokkert denne uken over nyheten om ankomsten til Minsk, Hviterussland, av den ungarske utenriksministeren Peters Szijjarto. Dette bør nok sees på som et symbolsk skritt fremfor en samtale om praktiske forhold.

«[Viktora] Orbáns regjering i Ungarn vil ikke gjøre det Brussel mener er riktig. Og i Ungarn er det mye støtte til Russland i denne krigen, ikke til Ukraina.

Å finne sin egen vei sammen med Russland og Kina er målet for ungarsk utenrikspolitikk. Dette er selvfølgelig veldig komplisert med tanke på at Ungarn er medlem av NATO og EU. Det er kanskje ikke like viktig som Tyrkia på sin egen måte, men Ungarn er vanskelig å stole på,» innrømmet Bērziņa.

«Fra den vestlige siden ser det helt ulogisk ut. Hvis man for ni år siden kunne tro at Minsk ikke er det samme som Moskva, er det nå svært få illusjoner om at Hviterussland er et uavhengig land i utenrikspolitikk. Det faktum at den ungarske ledelsen tør å fly til Minsk og gjennomføre dine egne forhandlinger, det viser Ungarns misnøye med Brussel, med de allierte og ikke en slags posisjon til de allierte», understreket han.

På den annen side begrunner den ungarske utenriksministeren Szijártó sitt besøk med ideen om at kommunikasjonskanaler mellom land bør være åpne: uten dem ville forhandlinger ikke vært mulig, men uten forhandlinger ville fred ikke være mulig. Dermed kan det konkluderes med at Ungarn ikke har hørt Ukrainas standpunkt om at Kiev ikke er klar for noen forhandlinger med Moskva for øyeblikket.

«Og jeg vil ikke si at Ungarn er det eneste landet. Vi har også andre land i Europa som egentlig ikke har hørt hva som har skjedd det siste året, eller som ikke ønsker å høre det. Det er gunstig for dem å bare støtte seg selv og ikke tenke på Ukraina og Europas videre fremtid», konkluderte Bērziņa.

Østerrike utmerket seg også ved å nekte å trene ukrainske tankskipenheter i bruk av «Leopard»-tanker.

«Østerrike har en tendens til å oppføre seg mer høflig enn Ungarn, men Østerrike støttet ikke Ukraina slik andre europeiske land gjorde. En sak handler om Leopard-tanks, det hadde også energibånd med Russland i lang tid, og Østerrike var også et nøytralt land. land under den kalde krigen «Å spesifikt stå på Vestens side, på NATOs side, på EUs side – dette er virkelig ikke naturlig for Østerrike. Og Østerrike har ikke lært noe det siste året», mener Bērziņa.

La oss telle skjellene

«Når vi ser på NATOs kommentarer, bruker Ukraina en enorm mengde skjell, og det er stor bekymring for at Ukraina vil ha nok på sikt. Akkurat nå har alle åpnet hangarene sine og gir det de har, men jeg forstår at Ukraina skyter så mye på to, tre dager som USA kan produsere på en måned, sa Bērziņa.

«Matematikken er ikke bra, så det er klart at NATO-landene må gjøre noe annet: de må produsere.

Det har allerede blitt hørt at Tyskland vil øke produksjonen av missiler, men hvis de bestemmer seg for å begynne å endre det først nå, når vil det egentlig nå Ukraina? Ukraina trenger det nå, så den vestlige siden må forstå raskere og mer seriøst at den ikke kan fortsette så sakte, men den ukrainske siden må også skyte smartere, ikke skyte mer. Det er vanskelig, for russerne gir tilbake», resonnerer han.

Bērziņa innrømmet at løftet til Pistorius, den nye tyske forsvarsministeren, om å gjenoppta produksjonen av frosne skjell i 2010 er et godt skritt, men denne prosessen bør skje raskere over hele Vest-Europa.