Cristiano Rubin | Foto: Eddy Palen/LETA

Den latviske hockeyspilleren Kristiāns Rubīns i en samtale i podcasten laget av «Go3»Flex” han kommenterte skaden som vil hindre ham fra å bli med på landslaget, han så tilbake på den siste sesongen og skisserte fremtidige planer.

Det skal huskes at forrige uke ble det kjent at det latviske landslaget må klare seg uten Rubīn, hovedpersonen til «bronselaget», i neste verdensmesterskap. Den 26 år gamle forsvarsspilleren, som representerte «MoDo» i Swedish League (SHL) denne sesongen, gjennomgikk en sesongavslutningsoperasjon.

«En skade som ikke kunne helbredes uten kirurgi,» sa Rubin om grunnen til å velge bort det neste verdensmesterskapet. «Noe føltes allerede etter forrige verdenscup, men jeg fortsatte å spille uansett. Det virket ikke som det ville bli så gale som det var nå på slutten av sesongen. Da jeg ikke spilte den siste måneden , det var allerede antatt at dette mesterskapet dessverre ville ha sluttet senere, men å komme til Latvia og snakke med leger og folk som kjenner til skaden min, satte selvfølgelig en stopper for alt [veikt operāciju] Jeg måtte akseptere, og det var definitivt en av de vanskeligste tingene i livet mitt.»

«I januar eller februar ble jeg diagnostisert med sportsbrokk (skade i nedre del av magen eller lysken). Jeg prøvde å fullføre sesongen, men så i en kamp «strammet» alt seg så mye at det blir vanskelig å komme tilbake. [7. martā] Jeg prøvde, men skjønte at ingenting ville skje. Jeg har sett på kalenderen siden slutten av februar – her [varēja būt] «sluttspill», så verdensmesterskapet, så OL-kvalifiseringen. På en viss måte var det nødvendig å vurdere hva som var viktigere. Selvfølgelig kommer helse først, men etter et mesterskap som i fjor var det vanskelig å takke nei denne gangen, innrømmet Rubin.

«Nå er det fullstendig hvile i to uker, så må rehabiliteringsprosessen fortsette i to måneder, men etter det må du handle etter dine sansninger og du skal være 100% klar til å ta felt igjen. Jeg har selv store forhåpninger om at fysioterapeuten etter en uke eller to vil si at ingenting har skjedd og at jeg kan «ta en risiko», uttrykte håpet til forsvareren.

Helten fra det siste verdensmesterskapet vil ikke spille for det latviske landslaget i år

Etter sesongslutt måtte Rubin ikke bare gå under skalpellen, men forble også uten jobb, fordi «MoDo»-enheten bestemte seg for ikke å fortsette samarbeidet med latvieren. «Jeg tror det fungerte for begge parter, både for meg og for klubben, at vi ikke fant en fellesnevner. Jeg hadde ikke noe sånt mot laget, og de hadde ikke noe slikt mot meg, men kanskje jeg gjorde det» Jeg forstår det ikke allerede i løpet av sesongen, men jeg følte at mine ønsker ikke stemte hundre prosent med klubben, selv fra deres side kunne traumer vært en faktor [kāpēc klubs nolēma neturpināt sadarbību]fordi jeg var klar til å fortsette å spille, men jeg vil ikke gjøre det nå, og jeg vil ikke spørre hvorfor: det er slik hockey er, det er slik business er,» sa Rubīns.

«[Par to, ka nepalikšu “MoDo”] Jeg fant ut det først da jeg allerede hadde kommet hjem og klubben annonserte spillerne den ikke lenger ville samarbeide med. Men tankene rundt dette var selvfølgelig allerede før, for som om jeg fikk spille, så «gikk ikke kommunikasjonen med klubben bra» angående mer spesifikke ting – både angående skaden og ting på banen,» forklarte hockeyspilleren «Jeg ønsket å spille i flertall, uttrykke meg, men jeg fikk egentlig ikke mulighetene der. Alt gikk bra og det var ingen sikkerhet om fremtiden til klubben, selv om jeg også forventet at vi ville klare å bli enige om noe som ville tilfredsstille begge parter.»

«Selvfølgelig ville målet være å returnere til Nord-Amerika – AHL eller NHL. Men jeg likte den svenske ligaen, jeg satte et nivå som jeg vil nå der. Jeg følte at jeg med tiden ble vant til både stilen og spillets kultur, og jeg liker ikke å kaste meg bort [no vienas līgas uz citu]. Mesterskapet er også veldig, veldig bra. Kanskje jeg ikke ble sjokkert, men det var ting som overrasket meg,» sa Rubin. «Jeg ble positivt overrasket over at ligaen er veldig rask. Selv om feltet er stort og det ser ut til at det er tid, men det er det ikke: alle spillerne «flyr hele tiden». Det var vanskelig å venne seg til den konstante «handlingen» [darbība]hver kamp føltes som den syvende kampen i «sluttspillet»: ingen gir opp. Det var ikke som om vi vant 6-0 eller tapte 0-6. Jeg kom fra AHL, hvor ett lag dominerte hver fjerde kamp.»

Nasjonal forsvarsspiller Rubin ønsker å fortsette å spille i Sverige