KORT OPPSUMMERT:

• Retten i første instans tilfredsstiller de gjensidige krav fra både Håndballforbundet og dets tidligere generalsekretær
• Partnernes spesialisering innen et ikke-relatert felt reiser tvil om flere transaksjoner som ble inngått i løpet av Guntas Ciematnieks periode
• Tidligere LHF-president Mārtiņš Bičevskis ser ikke sin feil i situasjonen som forårsaket rettssaken
• I stedet ble det opprettet en straffesak for kjøp av flybilletter og to betalte regninger
• Påtale og strafferettssak kan være en eskalering av uavklarte uenigheter mellom Ciematnieks og Blome

Kravene fra begge sider ble tilfredsstilt: Retten bestemte at Ciematnieks har krav på EUR 7175,01 fra LHF og Håndballforbundet har krav på EUR 125 387,50 fra Ciematnieks. Sammen med saksomkostningene er saldoen til Ciematnieks i første omgang klart negativ: mindre enn 121 000 euro blir gjenvunnet fra ham.

Ciematnieks fungerte som generalsekretær i LHF fra 2016 til 2020. Retten var vitne til ti hendelser med transaksjoner foretatt i Ciematnieks» tid, som etter rettens vurdering mangler rettslig begrunnelse. Den tidligere generalsekretæren i håndballforbundet forklarte i retten at alle transaksjonene fant sted.

Noen transaksjoner har en helt spesiell bakgrunn. For eksempel,

håndballene ble kjøpt fra et firma registrert som grossist av blomster og planter, nettsiden ble utviklet av en bildeler grossist,

andre fargede eksempler er også registrert. Det skal bemerkes at ingen forskriftslov hindrer selskapene i å operere utenfor den registrerte kjernevirksomheten, men retten tok disse forholdene i betraktning som tilleggsargumenter, og bekreftet at LHFs transaksjoner med enkelte kjøpmenn faktisk ikke fant sted og at midlene ble overført pr. forbundet uten økonomisk og juridisk grunnlag, og landsbyboeren har ikke levert dokumentasjonen knyttet til disse transaksjonene til forbundet.

Det ble også foretatt kontantbetalinger til fysiske personer. Etter rettens oppfatning var heller ikke disse avtalene berettiget.

På vegne av Håndballforbundet ledet Normunds Blome rettsprosessen, som erstattet Ciematnieks som generalsekretær i 2020. Mens hun tidligere jobbet i LHF-rådet, har hun ikke mottatt innbyggers etterspurte rapporter om bruken av midlene. Blome forklarte at landsbyboeren nektet å rapportere til ham.

«Jeg vil ikke rapportere til deg,» sa Ciematniekus til Blome. Jeg vil forstå hvor pengene våre går. For det er alltid lite penger. Guntis [Ciematnieks] Jeg har blitt fortalt at han ikke rapporterer til meg, bare til presidenten. Det står skrevet i vedtektene – for hvem, hvordan, hva og hvorfor».

Dette ble forklart av tidligere LHF-president Mārtiņš Bičevskis

ingen vesentlige saker dukket opp i møtene til medlemmene i forbundet.

– Det dukket opp spørsmål da det ble bestilt en spesiell revisjon og den revisjonen fant ting som neste styre tok videre, sa den tidligere LHF-presidenten.

Bičevskis hadde ledende stillinger i finanssektoren i mange år. Han kaller situasjonen uheldig, men ser ikke sitt ansvar, fordi den som var autorisert til å tegne seg som eneste styremedlem var Ciematnieks. Presidenten og styret var ansvarlige for strategiske saker, ikke daglige avtaler.

«Virksomheten og regningen var unike [federācijas] under kontroll av rådet. Dette er ikke åpenbare ting som kan sees utenfra. Hans ansvar var veldig tydelig atskilt,» sa Bičevskis.

Blome tviler imidlertid på at Bičevski ikke var klar over Blomes aktiviteter. «Det faktum at han [Bičevskis] han visste ikke hva Guntis gjorde [Ciematnieks]… Når Guntis sier linjen til meg: «Tror du jeg alene vil være ansvarlig for alt dette?», sier jeg: «Jeg bryr meg ikke om hvem som skal være ansvarlig for hva. Men underskriftene dine er på toppen.»

Landsbyboeren nektet et intervju på latvisk fjernsyn, og lovet å løslate henne etter ankedomstolens avgjørelse, selv om det ville være ugunstig for ham. Han nekter kategorisk for å ha underslått midler fra forbundet, noe han håper å bevise ved anke.

Parallelt med denne sivile tvisten, hvor det allerede foreligger en førsteinstansdom, er det også innledet en straffesak.

Den er basert på kontrakten som ble inngått 20. februar 2020 for levering av flybilletter med en viss Viktor Labanov og to fakturaer betalt av LHF for litt over 12 tusen euro. Den planlagte reisen for herrelandslaget ble kansellert fordi pandemien trådte i kraft og flyturen ble kansellert, men ledelsen i det latviske håndballforbundet på det tidspunktet, ifølge retten, fremla ikke bevis som beviser at de nødvendige handlingene har vært utført. tatt for å få tilbake pengene som er betalt for flybillettene.

Det er en oppfatning i håndballmiljøet at rettssaken og straffesaken mer er en opptrapping av uavklarte gjensidige uenigheter mellom Ciematnieks og Blome, og ikke så mye en kamp for miljømessig orden. Dette bekreftes også indirekte av Blome, som opplyser at han før han gikk til retten tilbød forliksvilkår til Ciematnieks.

Håndballforbundet er ikke den eneste idrettsorganisasjonen i Latvia hvor uenigheter løses i rettssalene.

Stavemåten av transaksjoner som er gjort under landsbybeboerens funksjonstid er ikke vesentlig forskjellig fra den som praktiseres i mange andre idrettsforbund, og om årsakene til dette er humane eller på annen måte systemiske vil være et spørsmål som er verdt å undersøke seriøst. Derfor bør denne presedensen, uavhengig av utfallet av håndballsaken, ha dype røtter i finansieringen og tilsynet med idrettsforbund.

Rapporter en feil