Den nye modellen forutsier at målrettede tilskudd vil bli beregnet for lokale myndigheter, ikke for alle utdanningsinstitusjoner, slik tilfellet var tidligere. Deretter vil lokale myndigheter få en større rolle i å organisere utdanningsnettverk og sikre konkurranseevnen til lærerlønningene. Videre er det fastsatt at kommunene skal bevilge minst 7 % av bevilgningen til hjelpepersonell, men ikke mer enn 15 % til administrativt personale.

På møtet i ministerkabinettet sa utdannings- og vitenskapsminister Anita Muižniece (K) at på grunn av det uorganiserte nettverket av utdanningsinstitusjoner i kommunene, fortsetter de langsiktige problemene med lærernes avlønning.

Han påpekte at i Latvia er det statlige bidraget til lærerlønninger, proporsjonalt beregnet, det tredje største i EU, men lærerne får fortsatt en av de laveste lønningene.

Ministeren forklarte at det er de lokale administrasjonene som behandler lærere og elever i god tro og organiserer skolenettverket som allerede kan garantere en rettferdig lønn.

For å motivere kommuner til å organisere nettverket av utdanningsinstitusjoner i regionen, økes kvalitetspremiene til 2,5 % fra neste skoleår for alle kommuner der skolenettverket har vært organisert. Dersom student-lærer-forholdet er over landsgjennomsnittet i 2022, vil det bli lagt opp til ytterligere 2 % finansiering.

I tillegg vil den nye finansieringsmodellen øke midler til statlig eide treningssentre.

Fra Kunnskapsdepartementets (MES) ståsted vil endringene styrke tre krav til lokale myndigheter: For det første plikten og ansvaret til å sørge for å sikre en utdanningsprosess av høy kvalitet i hver utdanningsinstitusjon, for det andre, å sikre anvendelse av laveste månedslønn fastsatt ved fastsettelse av lønn til pedagoger og for det tredje å garantere nevnte økonomiske ramme for støttepersoner og lønn til administrasjonen.

Plikten for lærere til å garantere minst laveste månedslønn er et obligatorisk vilkår for kommunen ved tildeling av målrettede tilskudd til utdanningsinstitusjoner.

Som begrunnet av Kunnskaps- og kulturdepartementet har dagens situasjon svak innflytelse på organiseringen av skolenettverk og påfølgende søken etter ikke tilstrekkelig aktive løsninger i tilbudet av heltidslærere. Derfor konkluderes det med at dagens situasjon ikke bidrar til vesentlige endringer i gjennomsnittlig lærerlønn i Latvia.

En av årsakene til at statsbudsjettstipendet er ineffektivt er overdreven sentralisering, det vil si beslutningsprosessen for tildeling av stipendet på departementsnivå, når departementet beregner stipendet for hver utdanningsinstitusjon. Gjeldende forskrift krever ikke at grunnleggere av utdanningsinstitusjoner skal ha større autorisasjon eller å opptre på en tilstrekkelig fleksibel måte med mengden av stipendet som tildeles dem. Derfor er det nødvendig å innføre den nye «Student i kommunen»-modellen.

Som rapportert har LIZDA annonsert at de vil invitere skolelærere til å starte en streik på ubestemt tid som starter i september. LIZDA-sjef Inga Vanaga informerte LETA-byrået om at fagforeningen ikke lenger vil holde streiket eller marsjer, men planlegger å starte en streik på ubestemt tid som starter i september. Det vil ikke være en varselstreik som vil finne sted i en viss periode, men vil fortsette så lenge LIZDAs krav blir hørt.