Rådet godkjente en avtale mellom EU og Storbritannia om fiskemuligheter for 2023 og spesifikke dyphavsbestander for 2023 og 2024, som garanterer fiskerettighetene til EUs fiskere i Atlanterhavet og i Nordsjøen og stabilitet foran neste fiskesesong .
Jeg hilser veldig velkommen den vellykkede avslutningen av årets konsultasjon med Storbritannia om delte fiskebestander før nyttår. Denne avtalen gir sikkerhet og stabilitet for våre fiskere, og beskytter deres fiskerettigheter i Atlanterhavet og Nordsjøen i 2023.
Zdenek Nekula, landbruksminister i Tsjekkia
Avtalen etablerer fiskerettigheter for rundt 100 delte fiskebestander i EU og Storbritannias farvann, inkludert total tillatte fangstgrenser (TAC) for hver art for 2023, samt spesifikke dyphavsbestander for 2023 og 2024. Denne avtalen representerer også siste fasen i den årlige prosessen med å fastsette fiskemuligheter i EU- og ikke-EU-farvann for 2023 og for spesifikke dyphavsbestander for 2023 og 2024. På rådsmøtet «Landbruk og fiskeri» 11. og 12. desember ble ministrene enige om en foreløpig TAC for fiskebestander, delt med Storbritannia, i påvente av en endelig avtale. Disse midlertidige fangstgrensene vil nå bli endret for å gjenspeile den endelige avtalen med Storbritannia.
For bestander som det ikke er gitt ICES-råd for, har EU og Storbritannia blitt enige om å samarbeide for å forbedre tilgjengeligheten av data for fremtidig vitenskapelig rådgivning. Når det gjelder bestandene det ble anbefalt nullstilling for, var delegasjonene enige om at det ville være hensiktsmessig å fastsette spesifikke TAC-er for bifangstene til disse bestandene. Disse TACene er satt for å sikre at fiskedødeligheten ikke øker og at bestanden kan komme seg.
Ifølge vitenskapelige råd er det oppnådd en avtale med Storbritannia om denne saken reduksjon sammenlignet med forrige års TAC for følgende populasjoner:
- vanlig såle: -39 % i Nordsjøen, -23 % i det irske hav, -27 % i farvann vest for Irland e -23 % i den vestlige delen av kanalen;
- hyse: -32 % i Roccala, -22 % i farvann vest for Irland, i Biscayabukta, i portugisiske farvann og i vannet på Azorene; Og -14 % i Irskehavet;
- sild: -66 % i vannet på Færøyene og i Rockal, -39 % i Irskehavet e -40 % i Western Channel og Bristol Bay;
- hestmakrell: -78 % I Nordsjøen, farvann vest for Skottland, Irskehavet, farvann vest for Irland, Porcupine Shoal, Western Channel, Bristol Bay, Celtic Sea og farvann sørvest for Irland. Den samme reduksjonen vil gjelde for Norskehavet, Færøyenes farvann, farvannene nord for Azorene og Grønland;
- rødspette: -79 % i Bristol Bay og det keltiske hav, -32 % I de østlige og vestlige delene av Den engelske kanal og -26 % i Irskehavet.
EU og Storbritannia er også enige øke TAC sammenlignet med året før for følgende bestander:
- torsk: +63 % i den østlige delen av Den engelske kanal;
- Nord-Atlanteren Argentina: +36 % i Barentshavet og Norskehavet;
- Rød diamant: +17 % i Irskehavet;
- Hummer: + 12 % i farvannene vest for Skottland og i vannet på Færøyene;
- Rødspettebifangst: + 16 % I det keltiske hav og farvann sørvest for Irland;
- bifangst av hvitting: + 43 % i farvannet vest for Skottland, i vannet på Færøyene, i farvannet nord for Azorene og Grønland.
For dyphavsbestander har EU og Storbritannia blitt enige om å fastsette en TAC for en lang nese kun for 2023 før eventuelle endringer i løpet av året. Delegasjonene er også enige om behovet for å forbedre vitenskapelig informasjon om emnet rød skjære i vestlige farvann. Som et resultat ble de enige om å sette en TAC kun for 2023, overvåke faktiske fangster i 2023 og ta hensyn til effektiviteten av tiltak for å redusere bifangst for å avgjøre om en reduksjon av TAC for 2024 fortsatt er hensiktsmessig. Videre har EU og Storbritannia blitt enige om å fastsette TAC for svart hår bare for 2023, som skal gjennomgås i 2024-diskusjonene og gjenspeile en eventuell avtalt tildeling av TAC.
Generell informasjon
Etter at Storbritannia forlater EU, behandles fiskebestander som forvaltes i fellesskap av EU og Storbritannia under internasjonal lov delte ressurser. I handels- og samarbeidsavtalen (TCA) mellom de to partene fastsetter reglene som EU og Storbritannia bestemmer deres respektive fiskerettigheter i Atlanterhavet og Nordsjøen under.
Under TCA er begge parter enige om å holde årlige forhandlinger, for å bestemme TAC og kvoter for det påfølgende året. Konsultasjoner ledes av kommisjonen og tar hensyn til en rekke faktorer, inkludert:
- internasjonale forpliktelser,
- anbefales maksimal mengde bærekraftig utvinning for hver art for å sikre langsiktig bærekraft i fiskeriene i samsvar med den felles fiskeripolitikken,
- de beste vitenskapelige rådene tilgjengeligbruke en konservativ tilnærming der slike anbefalinger ikke er tilgjengelige,
- trenge beskytte livsgrunnlaget for fiskere.
Rådet gir politisk veiledning til kommisjonen gjennom hele forhandlingsprosessen og godkjenner formelt den endelige avtalen.
Ytterligere tiltak
Forordningen om fiskemuligheter for 2023 og, for enkelte havfiskebestander, for 2023 og 2024, inkludert endringen som inneholder de endelige kvotene, vil bli ferdigstilt av rådets juristlingvister og deretter formelt vedtatt av rådet og innen 2023 publisert i «Offisiell Tidende» i slutten av januar. Reglene vil gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2023.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»