Krigens innvirkning på den norske befolkningen vil trolig bli enda sterkere i nær fremtid, med invasjonen som påvirker alt fra drivstoff og elektrisitet til mat- og flypriser.

Energipriser

Denne uken passerte strømprisene i deler av Norge 10 kroner per kilowattime, inkludert avgifter og nettleie. Til skade for låntakere vil denne prisen sannsynligvis stige i fremtiden bare på grunn av en kombinasjon av innenlandske faktorer og tiltak tatt av Europa og USA.

Selv om Norges energibehov hovedsakelig er basert på vannkraft. sanksjoner mot russisk olje- og gassimport vil fortsette å påvirke strømprisene. Prisen på elektrisitet ligger generelt ikke bak de globale olje- og gassprisene, som er på sitt høyeste nivå siden den globale finanskrisen i 2008.

Familier er delvis trøstet av regjeringens beslutning om å forlenge ytelsene til neste år.

Ifølge rapporter fra regjeringen skal kompensasjonsplanen, som pålegger staten å dekke 80 prosent. Strømregninger, hvis prisen på strøm overstiger et visst beløp, forlenges til mars 2023.

Staten vil fortsette å subsidiere 80 prosent. strømregninger hvis spotprisen overstiger 70 euro per kilowattime. Spotprisen er råprisen på energi betalt av børser og energiselskaper.

– Vi ønsker å redusere husholdningskostnadene når prisene er så høye. Siden det er mye usikkerhet nå, ønsker vi å gi folk beskyttelse, forklarte Terje Aaslandas, energi- og oljeminister.

Kompensasjonsplanen var opprinnelig planlagt til slutten av april, men har blitt forlenget til mars 2023.

Energiminister T. Aasland sier regjeringen også ser etter langsiktige løsninger for å bidra til å bekjempe stigende energipriser.

– Vi jobber med å finne langsiktige løsninger som kan redusere prisene i fremtiden, men nå må vi tilbake til den løsningen, sa statsråden.

Dersom prisen faller og faller under 70 sau per kilowattime, opphører kompensasjonsmekanismen. Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedumo er det fortsatt vanskelig å spå hvor mye utvidelsen av planen vil koste staten.

Tilskuddsplanen ble innført i desember i fjor. Den første pakken ba regjeringen om å tilbakebetale 55%. strømregninger, men etter å ha fått kritikk fra eksperter og opposisjon, hevet han erstatningen til 80 prosent.

Matvarer

I februar økte de månedlige matvareprisene med 4,5 %. Dette er den største månedlige økningen i matvareprisene siden 1981, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Prisøkningen registrert i februar er ikke et resultat av en krig mot Ukraina. Representanter for denne sektoren sier imidlertid at krigen vil øke prisene ytterligere i fremtiden.

– Dette er det første tegnet på at matvareprisene vil øke ytterligere i fremtiden på grunn av krigen og dens virkninger. Inflasjonen er høy og av den grunn vil den bli enda høyere, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.

Krigen i Ukraina påvirker matvareprisene på to måter. For det første driver stigende drivstoff- og strømpriser opp kostnadene for produsentene, som veltes over på leverandører, butikker og til syvende og sist kjøpere.

For det andre står Russland og Ukraina for en tredjedel av verdens eksport av hvete og bygg, noe som betyr at råvareprisene også vil stige.

Det er sant at effekten av disse faktorene er usannsynlig å merke umiddelbart. Dette er fordi supermarkeder ofte justerer prisene to ganger i året, i februar og juli.

Brensel

Den raske økningen i prisen på råolje påvirker drivstoffprisene. Både bensin- og dieselprisene har allerede nådd og passert 25 kroner per liter, og analytikere sier at de vil stige enda mer i nær fremtid.

Øystein Foros, professor ved Handelshøyskolen som har analysert drivstoffprisene i 20 år, sier: «Bensinprisen bestemmes av oljeprisen. «Hvis oljeprisen stiger enda mer nå, vil prisen på bensin nå 30 kroner per liter.»

Drivstoffpriser kan påvirke ikke bare sjåfører, men også reisende. Dette er fordi økningen i flyselskapets drivstoffpriser vil gjøre flybillettene dyrere, og det vil derfor reise.

Økningen i billettprisene kan skyldes at de mest populære flyselskapene som opererer i Norge – Flyr, Norwegian, SAS – ikke har en fastpriskontrakt på drivstoff, noe som betyr at de betaler dagens markedspris, som nylig har økt.

Lønn kan øke

En uventet effekt av krigen som kan veie opp for de økende levekostnadene er en mulig lønnsøkning.

Lønnsforhandlingssesongen har akkurat startet i Norge. Fagforeninger og arbeidsgivere begynner å forhandle om hvor mye arbeidernes lønn skal øke hvert år.

Økende inflasjon betyr at fagforeninger sannsynligvis vil presse på for lønnsøkninger for å sikre at arbeidernes kjøpekraft ikke reduseres.

«Jeg ser for meg at lønningene kan øke tre-fire prosent», spår Sparebank 1-sjeføkonom Kyrre Knudsen.

«De høye prisene på elektrisitet, drivstoff og til slutt mat vil drive opp inflasjonen.» Inflasjonen forventes nå å være rundt tre prosent, så lønnsveksten bør være høyere enn inflasjonen, sa han.

– Hvis vi ser på dette året, vil vi se at lønnen til de fleste har økt lite mer enn forbruket, til tross for at situasjonen nå ser ganske dyster ut, legger Knudsen til.

Utarbeidet av thelocal.no og nrk.no.