Ifølge LĀB-president Ilze Aizsilniece er formålet med notatet å endre holdningen til politikere til helsesektoren, hvis rolle bare har vokst i det 21. århundre og fortsetter å øke. Det er grunnlaget for landets og folkets eksistens og velvære, derfor bevilger alle utviklede land flere og flere midler fra statsbudsjettet til denne sektoren. Derfor, for at «Latvia i 2035 ikke kan betraktes som et døende land, må politikerne endelig lytte til pasienter og leger, vi må tenke sammen om helseøkonomien og investeringer i folks helse», understreket Aizsilniece.

For å utvikle og signere et felles notat om organisering og utvikling av den latviske helseindustrien i løpet av de neste fire årene, møtte profesjonelle organisasjoner av pasienter og leger onsdag 15. juni representanter for politiske partier før de 14 valgene til Saeima. I diskusjonen presenterte alle parter sitt syn på dagens situasjon i helsesektoren og tiltakene som trengs for å bedre situasjonen.

På vegne av pasientene, Olga Valciņa, grunnlegger og styreleder i Latvian Association of Cancer Patient Organisations «Onkoalianse», Baiba Ziemele, koordinator for det latviske nettverket av pasientorganisasjoner, og Andris Veiķenieks, styreleder i AGIHAS foreningen, talte på arrangementet. På den annen side var helsearbeidere representert av Aizsilniece, president i Latvian Association of Nurses Dita Raiska, president for Association of Emergency Medicine of the Republic of Latvia Sarmīte Villere, medlem av styret i Association of Young Latvian Doctors Jānis Vētra og styreleder i Profesjonsforeningen for medisinske assistenter i den latviske polikliniske tjenesten Juris Raudovs.

I tillegg ble alle partier og deres foreninger som så langt har erklært seg klare til å delta i de 14 valgene i Saeima invitert til å delta i arrangementet, bortsett fra Ilze Ortveina (Association of Regions of Latvia), Vladislava Marāne («Attīstībai / For ! «), Edgars Labsvīrs (» Progresīvie «), Jānis Krišāns (» Skaņa «), Vladimirs Keidāns (» Latvia først «), Andris Skride (» Vekst «) og Sandis ĢirĶens (» Republika «).

Diskusjonen ble introdusert ved presentasjonen av finans- og skatteeksperten til LDDK Jānis Hermanis om finansieringen av den latviske helsesektoren, mengden av egenbetalinger for pasienter, samt menneskelige ressurser og levealder, respekt for andre europeiske union ( EU) land.

De siste «Eurostat»-tallene viser at til tross for at finansieringen av helsetjenester i Latvia har økt i flere år på rad, er den fortsatt den laveste blant EU-landene. Offentlige utgifter til helse har økt fra rundt 9 % til 11 % på få år, men dette tallet er også det laveste blant EU-landene, da gjennomsnittet er rundt 15 %.

På den annen side er pasientenes andel av egenbetalinger 35,6 %, som fortsatt er den nest høyeste indikatoren blant EU-landene.

I følge «Letvia: Country Health Profile 2021», European Observatory on Health Systems and Policies, er det mangel på både leger og sykepleiere i Latvia, noe som indikerer den store overbelastningen av leger sammenlignet med andre land.

Diskusjonen søkte svar på hvorfor helsevesenet i Latvia fortsatt ikke er tilstrekkelig finansiert, hvorfor latviske politikere ikke anerkjenner helsevesenets viktige rolle i å styrke den nasjonale økonomien og fremme nasjonal sikkerhet, hvordan man i fellesskap kan løse helsevesenets problemer, samt som hva som ville være de tre første tiltakene som hvert politisk parti eller forening forplikter seg til å gjennomføre hvis det blir valgt inn i neste Saeima og går inn i regjeringen.