Offentlige medier er forpliktet til å returnere nyhetsinnhold til private/artikkelkanaler

KORT OPPSUMMERT:

Løpet er basert på krigen i Ukraina, og dette kalles en midlertidig løsning. Men ingen vet når denne krigen tar slutt. Offentlige medieaktører er bekymret for at dette kan føre til problemer med oppfyllelse av forpliktelser overfor både European Broadcasting Union (EBU) og andre inngåtte avtaler, inkludert ekstrakostnader som det ikke er forutsatt midler til i budsjettet, og også til å undergrave offentlige medier på lang sikt. Videre kan det å tilby gratis offentlig medieskapt innhold vedlikeholdt av statsbudsjettet til private medieselskaper reise spørsmålet om statseid avfall.

Hva er den beste måten å nå folket i Latvia som så langt har foretrukket å kringkaste innhold i Russland og ofte laget i Russland? Politikere og ansvarlige myndigheter har satt dette spørsmålet som en varm potet, inkludert å ikke kunne bestemme hva de skal gjøre med minoritetsinnhold i offentlige medier, samtidig som de har forlatt ideen om å opprette en spesiell kanal.

«Vi må nå den delen av samfunnet som er i tvil for øyeblikket. Og vi kan ikke bare for å nå, vi kan ikke sette dem tilbake i deres separate russisktalende rom og på denne måten bygge denne bien. -samfunnssamfunn med vår egen. mani», sier kulturminister Nauris Puntulis (Nasjonalforeningen).

Spørsmålet er imidlertid hva som blir resultatet av løsningen som er valgt nå: på initiativ fra politikere, i loven om støtte til sivile i Ukraina, forpliktelsen til å overføre nyheter og programmer utarbeidet av latviske offentlige medier til den kommersielle sektoren kanaler gratis ble pålagt. . Dette er vedtatt i Utviklingsutvalget som er dannet av representantene for samarbeidspartiene, som ser etter løsninger for å styrke sikkerheten i informasjonsrommet.

«For å ta en avgjørelse, må du gjøre leksene dine nå, gjøre noe analytisk arbeid som kan hjelpe deg med å svare på spørsmål knyttet til selve prosessen, for eksempel det uløste opphavsrettsproblemet.

Og til spørsmål knyttet til påvirkningen i mediemiljøet og påvirkningen på publikum, hvis et slikt skritt blir tatt, sier Vita Anda Tērauda (» Attīstībīai / Par! «), medlem av Saeima, som er en av representantene for det nevnte utviklingsutvalget.

I følge kulturministeren kan innhold som er laget på latvisk også overføres til kommersielle medier ved å oversette eller titulere det.

«Hvis vi ønsker å erobre dette publikumet, så må vi tilby det som er interessant for dette publikumet og ikke la oss lede av de dogmatiske ideene om at alt må være på latvisk, fordi nasjonalspråket er latvisk. Dette samsvarer absolutt ikke med internasjonal praksis og internasjonale standarder, og til syvende og sist er det rett og slett i russisk propagandas interesse,» sier Boriss Cilēvičs, et medlem av formannen for menneskerettighets- og offentlighetskommisjonen til Saeima («Skaņaņa»).

Medierådet for offentlige elektroniske midler (SEPLP) vil måtte bestemme hvem og under hvilke betingelser de skal gi nyhetene, basert på kriteriene det har utviklet. Mens rådet argumenterer seg imellom hvorfor det ikke er konsensus der, har politikere fra Saeima Human Rights and Public Affairs Commission blitt utålmodige og fremskynder prosessen.

Utdrag fra diskusjonen på møtet i Saeima-kommisjonen for menneskerettigheter og offentlige anliggender 25. mai i år:

Artus KaiminsPresident for menneskerettighets- og offentlighetskommisjonen til Saeima: [uzrunājot SEPLP] «Vennligst ring medlemmene av styret for latvisk fjernsyn, det er allerede flere, ikke bare én, og vær så snill å løse dette problemet!»

Janis Eglitis, SEPLP-medlem: «Artus, du har følgende svar under SEPLP-loven som du selv har godkjent, tar vi ikke imot instruksjoner fra noen. Dette er punkt én. For det andre: vi i rådet vil helt sikkert finne en felles løsning for å løse dette problemet. Jeg er helt sikker!»

Artus Kaimins: «Nei, kom igjen, hva snakker vi om her?! Dette er nasjonale saker! Ingen her forteller deg – lag nå positive historier eller lag negative historier! Dette er nasjonalt! Vi er i kommisjonen som er ansvarlig for mediesektoren i Latvia , hva synes du? Jeg spør, herr Egliš, vennligst ta dette ansvaret, finn ut, slik at ideen om å overføre offentlig medieinnhold til kommersielle kanaler vil gå i oppfyllelse! Amen! Hva er det nå … Hvem er kommanderer deg?! Hvor er vi.., hva skjer nå?! Er det det du nettopp sa uansett?! Er du på Saturn? Hvor bor du?!»

Dagmar Beitner-Le Gallmedlem av Saeima («Høyre»): «Hun føler seg helt uavhengig!»

Janis Siksnis, SEPLP-president: «Vi vil jobbe med denne saken».

SEPLP-medlem Eglītis forsvarer aktivt overføringen av offentlig medieinnhold til kommersielle medier og hadde, selv før politikernes beslutning, inngått forhandlinger med dem. Han anser ikke dette som lobbyvirksomhet for private kanalers interesser. For tiden har tre TV-kanaler – 8TV, Duo7 og LRT +, samt «Autoradio» uttrykt et ønske om å få tilgang til innhold produsert av offentlige medier.

«Hva betyr interesselobbying? Jeg antar at de kommersielle mediene kommer til oss med et mål som er kommersielt. Det er klart at de ser en fordel, jeg tviler selvfølgelig på det, de gjør det for et edelt formål, for å øke offentlig interesse, jeg tror ikke, men jobben min er å vurdere disse fordelene med samfunnet, og jeg ser fra dette synspunktet: hvis jeg ser at bedriften og en spesifikk målgruppe nås mer med kvalitetsinformasjon, tror jeg det ville blitt støttet, sier Eglītis.

Den nevnte SIA-kanalen «Helio Media» – «8TV» fikk fullmakt til å sende for et år siden, og spår også at kanalen vil ha lokale nyheter og innhold, som ennå ikke er synlig der. Eierens representant legger ikke skjul på at spørsmålet var basert på håp om å få nyheter utarbeidet av offentlige medier.

«Håpet var et av hensynene som egentlig allerede fantes i informasjonsrommet, at innholdet i offentlige medier også kunne overføres til kommersielle medier. Jeg hadde selv en slik opplevelse i Estland for ti år siden, da jeg ledet TV3-kanalen Der fikk vi [saturu] for vår russiskspråklige kanal i Estland. Offentlige mediers evne til å kringkaste nyheter slik den var, var et faktum, min erfaring, der jeg så logikken som fungerer i Estland. Det virket for meg som om det kunne være helt logisk: å bruke ressurser effektivt og hvorfor det ikke var mulig å gjøre det i Latvia. (..) I våre vurderinger var det at en slik mulighet eksisterer, men siden alt dette er forsinket og vi ikke får svar, har vi startet arbeidet med prosjektet vårt og vil lansere en informasjonsblokk av våre programmer allerede til høsten, » sier presidenten for styret i SIA «Helio Media» Kaspars Ozoliņš.

National Electronic Media Council (NEPLP), som overvåker kommersielle medier, erklærer seg klar over denne situasjonen, men er klar over forhandlingene om mulig plassering av innhold skapt av offentlige medier, sanksjonen for manglende overholdelse av vilkårene for sendingen tillatelse ble ikke gitt.

«Når det blir klart at overføringen av slikt nyhetsinnhold ikke vil finne sted, så vil uten tvil enten TET måtte lage denne nyheten selv, eller så vil den bli straffet, men det pågår forhandlinger med en annen statlig institusjon, og det vil være helt uforholdsmessig at staten ville gripe inn på et slikt tidspunkt, fordi dette innholdet sannsynligvis vil bli overført i morgen, sier NEPLP-president Ivars Āboliņš.

Saeima-medlemmer har bestemt seg for å fortsette å vurdere innholdsoverføringsproblemet, som begynte 25. mai 1. juni. Denne ukens møte har imidlertid allerede blitt holdt for lukkede dører, noe som ikke lar noen som ikke var tilstede vite innholdet.

«Hva er tørrbalansen og hva det er generelt, jeg vil ikke kommentere denne saken, fordi det er derfor sesjonen er stengt, slik at vi kan prøve å finne dette svaret i hovedsak», sier Artuss Kaimiņš, president for Saeimas kommisjon for menneskerettigheter og offentlige anliggender, uttalte at svaret etter essensene ennå ikke er funnet.

SEPLP understreker at det er mulig å tillate kringkasting av innholdet dersom det er bevis på at nyhetene vil nå et publikum som ikke er tilstrekkelig nådd av offentlige medier. «Den største risikoen faktisk, det jeg også ser, er faktisk staten på hans side som sier at sosiale medier ikke betyr noe, du kan ikke bruke innhold på sosiale medier, vi vil tilby det til deg andre steder, det innholdet kommer til å være et annet sted, og jeg tror ikke det er rettferdig i det lange løp, sier SEPLP-medlem Sanita Upley-Jegermane.

Offentlige mediesjefer frykter at det politikerne har bestemt kan bety både ekstra risiko og utgifter knyttet til vilkårene i ulike typer opphavsrettsavtaler og vil komme i konflikt med medlemskapsreglene til European Broadcasting Union, eller EBU. De insisterer på å opprettholde eksklusiviteten til materialene ved ikke å distribuere dem utenfor EBU. Og det husker EBU i sitt brev til latvisk fjernsyn.

«Mangfoldet av innhold vil være nøyaktig det samme, ingenting vil oppstå, meningsmangfoldet vil ikke bli stadig mer mangfoldig. Vi styrker bare ambisjonene om profitt og økonomisk velvære til individuelle kommersielle medier, det er alt,» sier Ivars Priede , president for styret for latvisk fjernsyn.

«Hva ville ikke vært tillatt: Det ville ikke være tillatt for offentlige medier å i utgangspunktet gi bort ikke bare innhold, men å kringkaste sitt publikum til andre medier. Og da, faktisk, selvfølgelig, er verdien og rollen til offentlige medier forskjøvet og mediepublikummet er svekket, sier Una Klapkalne, styreleder i Latvijas Radio.

I Estland, som også har et stort russisktalende fellesskap, sender en av de offentlige mediekanalene på russisk og har fått relativt høy popularitet i nabolandet. Like etter den russiske invasjonen av Ukraina mottok offentlige medier ytterligere midler til å lage nytt innhold.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *