Ikke langt fra Bergen, en vakker by på vestkysten av Norge omgitt av fjorder, ligger Hagesunn, et sted hvor representanter for den nordiske filmindustrien samles en gang i året. Den sjarmerende fiskerbyen utviklet seg i vikingkongenes land, hvor vikingherskere har bodd siden antikken.

Mest lest

En cocktail

Hva Hva liker hvert stjernetegn best? Sjekk om astrologene har rett!

Eksperter har navngitt 9 biler som pensjonister bør unngå

Hilse

Hva det skjer med kroppen ved å spise surkål regelmessig. 5 grunner til ikke å gi opp

Les andre innlegg

Dette området er preget av fjorder, fosser og en steinete kyst omgitt av holmer som visuelt minner om ryggen til hval, furet i skarpe linjer. Med en befolkning på 37 000, utnytter Häagesunn den korte nordsommeren godt ved å feire sild-, jazz- og filmfestivaler, som liver opp de stille, stille gatene, hvor det er mer hikke enn fotgjengere.

I slutten av august blir Hagesunn filmsenteret i hele nordregionen, ettersom den internasjonale norske filmfestivalen har vært arrangert der i 46 år og New Nordic Film Show, som samler et betydelig antall filmfagfolk, i 24 år. I tillegg til filmvisninger presenteres også kommende filmprosjekter og ideer til debutfilmer her – det er en unik mulighet for filmprodusenter og distributører til å se morgendagens superstjerne i den nye regissøren. Prosjektet «Ulvulv» fikk prisen i debutpresentasjonen, representert ved regissøren – en fan og forsvarer av ulv – og produsenten – eieren av en sauegård. Filmen er tenkt som en hyllest til dette fenomenet: ulv som en vesentlig del av norsk kultur og folklore og samtidig en trussel mot bønder.

Filmvisninger på Den norske filmfestivalen er mer dedikert til lokale seere, mens jeg, i likhet med mine kolleger fra ulike internasjonale filmfestivaler, filminstitutter og filmproduksjons- og distribusjonsselskaper, reiser et lite stykke mellom hotellet og kinomultiplekset «Edda Cinema» . De små, koselige og varme kinosalene med komfortable stoler er laget for regnfulle filmjegere, fordi det regner hver dag i Hagesunn. Strålende regnfrakker kan sees i butikkvinduer, mens i byfestivalen kan gjestene kjennes igjen på de blå paraplyene som tilbys av hotellet.

Festivalens hovedpris deles ut av en jury bestående av norske filmkritikere, og vinneren av den – den svenske filmen «Where the worlds meet» (Gräns) – er mer en regularitet enn en overraskelse. Regissør Ali Abbasis film, som allerede har vakt oppsikt på filmfestivalen i Cannes, er en vittig og modernisert versjon av norrøn mytologi, som reiser spørsmålet om annerledeshet i det moderne samfunnet. Juryen fremhever i sin uttalelse filmens originalitet: «Filmen er tematisk og visuelt dristig, med en godt kalibrert balanse mellom alvor og komedie. Det er sjelden å oppleve en så unik og meningsfull allegori om temaer som fremmedgjøring, integrering og identitet.»

Hovedpersonen i filmen, Tina, jobber i skikker og er utstyrt med en spesiell evne: å oppfatte folks dårlige intensjoner, frykt, skam. Selv visuelt er hun markant forskjellig fra andre mennesker: Skuespiller Eva Melander opplevde utrolige transformasjoner for å spille karakteren Tina. Etter menneskelig skjønnhetsstandard er Tina utrolig stygg og finner trøst bare i skogen, hvor hun tar lange turer barbeint.

Tinas hverdag er ganske forutsigbar helt til hun møter en som henne. De påfølgende hendelsene fletter virkelighetens og mytologiens, eller kanskje parallelle virkelighetens hendelser, sammen i en stram knute, der scenen med reven som kom til Tinas hus gjennom glasset for å slikke nesen hennes er en av de vanligste.

Filmbeskrivelsen angir tre sjangre: romantisk drama, fantasy og actionfilm. «Where the Worlds Meet» kan også sees på som en hyllest til de menneskene som har følt seg marginalisert av samfunnet på grunn av deres forskjeller, enten de er fysiologiske, mentale eller etniske. Allerede i oktober vil du få muligheten til å se denne filmen på Riga International Film Festival, under visningen vil du bli fraktet til en verden hvor mytologiske skapninger eksisterer akkurat her, blant oss.

Festivalprogrammet inneholder mange andre filmer som kommer på lerretet til Riga kinoer allerede i høst. Hundreårsdagen til den svenske filmlegenden Ingmar Bergman feires selvsagt også i Hagesunn. I programmet er det også en helt spesiell film for Norge: «Uteia, 22. juli» av Eric Pope, som er det første forsøket på å gjenskape de tragiske hendelsene i 2011, da en masseskyting fant sted i en sommerleir for barn på øya Uteia. Āriks Pope, kjent for latvisk publikum for sin film fra 2006 «Hawaii, Oslo», laget filmen i samarbeid med overlevende fra terrorangrepet, og minnene deres ble brukt til å utvikle karakterene til filmens hovedkarakterer.

Den Norske Internasjonale Filmfestivalen er landets eldste, så vel som bransjens største begivenhet, men utenom festivallokalene er det ingen kjas og mas her. Trebygningene langs kanalen foran det moderne glasshotellet «Scandic Maritim» har beholdt sitt utseende, tilsynelatende siden minst tidlig på 1900-tallet, inkludert skiltene «Sildeksport». Refleksjonen av husene i vannet kruser som i impresjonistiske malerier, og kafeene langs kanalen er så søvnige, som om de har all verdens tid og profitt er sekundært. En bronseskulptur av Marilyn Monroe er installert i nærheten av hotellet, som visuelt minner om havfruen i København, og en eldgammel treyacht er fortøyd, som festivalgjestene blir tatt med på en kort tur rundt øyene hver dag. Luften her er mettet med duften av fisk, og på slutten av festen inviteres alle gjester, så vel som lokalbefolkningen, til en fiskemiddag, hvor reker må hentes fra trebåter med en bolle. Kontrasten mellom den historiske arven, hverdagsroen og det intense visningsprogrammet i de tre kinosalene skaper selvsagt festivalens spesielle sjarm, og det er derfor hvert år filmfans fra hele verden kommer hit for slutten av sommeren – fordyp seg i regnet i tre dager i august og forsvinner inn i mørket i kinosalen.