En norsk statsborger dømt for arkivering og publisering av barnepornografi ba Google om å slette personopplysningene hans fra en søkemotor, ifølge en avgjørelse publisert på nettsiden til Datatilsynet.

I avgjørelsen heter det at vedkommende (den domfelte) tidligere er dømt for å ha funnet bilder og videoer som viser seksuelle overgrep mot barn. Disse forbrytelsene skjedde over en 20-årsperiode. I denne tiden jobbet mannen som psykiater og vitnet i rettssaker om barns velferd.

Etter å ha sonet straffen, henvendte mannen seg til Google for å fjerne strafferegistret hans fra Googles utøvelse av sin rett til å bli glemt i henhold til General Data Protection Regulation (GPA). Google avviste forespørselen da det var i allmennhetens interesse at disse resultatene skulle være synlige.

Etter å ha fått avslag, henvendte mannen seg til datatilsynet, som besluttet å imøtekomme mannens anmodning. Google har anket avgjørelsen for en høyere myndighet, men har også tapt den.

I sin avgjørelse minnet Høyestemyndighet om at i henhold til bestemmelsene i VDAR er selskaper forpliktet til å slette personopplysninger hvis de blir bedt om det. Det er riktig at denne plikten ikke skal oppfylles i tilfeller hvor det er en berettiget interesse i å ikke gjøre det.

I den foreliggende sak erkjente overordnet myndighet at det var en viss offentlig interesse for det tidligere arbeidet med lovbryterens barn og at det kun var gått fire år siden straffegjennomføringen, derfor ikke lenge nok til å kunne vurdere dataene pr. Dato.

Høyeste myndighet konkluderte imidlertid med at resultatene forskeren fant inneholdt informasjon om straffedommer, som burde klassifiseres som mer beskyttet informasjon, og at enkelte søkeresultater ikke var oppdatert for å gi den mest oppdaterte informasjonen. Det ble også konkludert med at informasjonen som ble funnet i hovedsak var blogginnlegg som kritiserte det norske barnevernet, som ikke var direkte knyttet til søkerens identitet.

Overordnet myndighet bemerket også at opplysningene som ble funnet skadet søkerens familie og barn, for eksempel ble søkerens barn ekskludert fra ulike aktiviteter, men søkeren selv hadde vanskeligheter med å finne arbeid.

Vedtaket beskriver en hendelse der søkerens sønn ble nektet muligheten til å bli med i et lokalt fotballag fordi foreldrene til andre barn motsatte seg at han (søkerens) var nær barna sine.

Det skal bemerkes at domfelte ikke lenger kan jobbe som psykiater. I sin avgjørelse minnet Høyestemyndighet også om en rettsavgjørelse der Den europeiske unions domstol (CJEU) konkluderte med at formålene med databehandling av nettredaktører er forskjellige fra webansvarliges.