Norge: kommende revisjon av loven (…)

Den 13. september 2020 opprettet den norske regjeringen et offentlig utvalg for genteknologi med oppdraget å publisere et svært stort utvalg av genteknologiske teknologier 1. juni 2022. [1]. Regjeringen gir særlig det offentlige utvalget mandat til å vurdere om dagens definisjon av GMO fortsatt er nyttig og å sammenligne fordeler og ulemper med regulering basert på GMO-produkter med teknologi basert. Og å komme med de forslag til endring som utvalget finner nødvendige og relevante.

Det norske utvalget har allerede en del materiale: nyere norske offentlige og private publikasjoner anbefaler en reduksjon av GMO-regelverket med en tilnærming som anses mer hensiktsmessig og forholdsmessig takket være inndelingen av GMO-regelverket i ulike kategorier.

Anbefaling om å lempe på GMO-styringssystemet

I desember 2018 publiserte Norsk Bioteknologisk rådgivende utvalg (se boks under) en rapport med tittelen » Forslag om å lempe på norsk lovgivning om bevisst utsetting av GMO, også gjeldende for EU-lovgivning « [2].

Ikke-enstemmige standpunkter og motstridende synspunkter i ulike problemstillinger er presentert i det rådgivende rådets rapport samt i anbefalingene med ulike forslag. Men samlet sett krever rapportens konklusjoner en lempelse av GMO-lovgivningen og etablering av et system for kategori med ulike forespørsler om evaluering, autorisasjon og merking avhengig av kategori (se diagrammet nedenfor). finnes i rapporten).

Det foreslås å regulere GMO forskjellig avhengig av hvilken type modifikasjon som oppnås. De ulike reguleringskategoriene fører til tiltak som spenner fra fritak til verifisering og autorisasjon. streng «Tilsvarende det som kreves i dag gjennom en enkel melding eller en forenklet evaluering og godkjenning for enkelte GMO. Det anbefales derfor å etablere merking som er mer » skygge »Men uten ytterligere detaljer om dette avgjørende punktet.

Norsk rådgivende råd for bioteknologi

Bioteknologirådet er et uavhengig offentlig organ etablert i 1991. Dets 15 medlemmer, nesten alle forskere og akademikere, oppnevnes av regjeringen og har ansvar for å gi råd i spørsmål knyttet til bruk av bioteknologi og genteknologi hos mennesker , dyr, planter og mikroorganismer. I 2017 grep styret inn med det formål å publisere en rapport som utforsker ulike måter å foreslå et regelverk på. sunn og sterk »Utnytte potensialet til genteknologi ved å ta opp helse, miljø, bærekraft, sosiale fordeler og etikk.

Rådet er enstemmig i at helse- og miljørisiko, bærekraft, sosiale fordeler og etiske hensyn er avgjørende kriterier uansett hvilken kategori et produkt tilhører og som skal vurderes. Det er imidlertid ingen konsensus om gjennomføringen av evalueringen av disse kriteriene. [3] gjør det vanskelig å forstå hvordan disse kriteriene vil bli tatt i betraktning.

Anbefalinger mangler detaljer

Den foreslåtte kategoriseringen tar uten å si det opp to punkter som likevel er viktige i gjeldende europeisk lovgivning.

Kategoriseringen antyder at for GMO med integrasjon av genetiske sekvenser må denne integrasjonen være permanent. Denne tilnærmingen kan ha et ekko med EU da den induserer et unntak for GMO fra organismer som har gjennomgått en fase med transgenese, for eksempel. For eksempel vil en organisme modifisert som forårsaker en mutasjon falle inn i kategorien som en enkel melding vil være nødvendig for, selv om denne mutasjonen ble oppnådd ved bruk av Crispr og derfor et tidligere transgent trinn.

For det andre viktige punktet, anbefales det at de foreslåtte kategoriseringene baseres på plikten til å gi informasjon om fravær av en effekt utenfor målet i den modifiserte organismen. En viktig tanke i den pågående debatten, særlig ettersom slike off-target-effekter kan tjene som grunnlag for sporbarhet av GMO, som fortsatt er vanskelig å få anerkjennelse i dag.

Mer synlighet for deler av rapporten

Bortsett fra rapporten fra Det Norske Rådgivende Råd, har dette forslaget om å klassifisere og lette reguleringen av GMO dukket opp andre steder. En artikkel som dukket opp i et vitenskapelig tidsskrift [4] signert av mer enn ti forskere inkludert Sigrid Bratlie [5] som også var medlem av Advisory Board på den tiden. Men artikkelen snakker bare om deler av resultatene fra Advisory Council-rapporten og presenterer kun ett av alternativene i rapporten.

Det foreslås i denne løsningen (se diagrammet nedenfor): i) å unnta organismer som er gjenstand for midlertidige og ikke-arvelige endringer; (ii) enkel melding om genetisk modifiserte organismer med modifikasjoner som kan forekomme i naturen eller som kan oppnås ved konvensjonelle oppdrettsmetoder; (iii) underkaste seg evaluering og autorisasjon » streng (…) tilsvarende det som kreves av gjeldende regelverk«organismer som har modifikasjoner som krysser artsbarrierer eller involverer menneskeskapte DNA-sekvenser; iv) mens alle andre typer genetisk modifikasjon vil være underlagt forenklet evaluering og godkjenning.

Sammendragstabell over ett av forslagene

Hvorfor vil du påvirke EU?

Foreløpig er reguleringen av GMO i Norge basert på teknikker [6]. Det ligner på europeiske regelverk fordi, selv om Norge ikke er medlem av EU, har dens geografiske, økonomiske og diplomatiske nærhet ført til at det i bilaterale avtaler har anerkjent EU-retten og dens GMO-godkjenningsprosedyre på sitt territorium.

Norge kan endre sitt eget regelverk fordi det forblir uavhengig, men i praksis virker det ikke ønskelig med et for stort gap med europeisk lov.

Det rådgivende rådet minner også om at det ser ut til at en tilnærming basert utelukkende på produktet, som i Canada, bør vurderes sterkt, men at denne diskusjonen av pragmatiske grunner ikke fant sted fordi den er for fjern fra dagens europeiske regulering av GMO. Norge leverte også et frivillig bidrag til den nylig publiserte kommisjonsstudien. [7].

De generelle anbefalingene fra det rådgivende rådet har en tendens til å gjøre godkjenningsprosessene for GMO mer fleksible og enkle i navnet til fordelene som kan komme fra dem.

En slik reguleringsfragmentering vil utvilsomt føre til mer komplekse og fragmenterte debatter. Det gjenstår å se i hvilken grad EU-kommisjonen vil hente inspirasjon fra disse forslagene …

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.