Mohammadi har blitt arrestert 13 ganger av det iranske regimet og sitter fortsatt i fengsel. Menneskerettighetsaktivisten ble dømt til totalt 31 års fengsel og 154 piskeslag.

Hun er den nittende kvinnen i verden og den andre iraneren som mottar Nobels fredspris. I 2003 mottok også den iranske advokaten og menneskerettighetsaktivisten Shirin Ebadi den prestisjetunge prisen.

Før fengslingen hans var Mohammadi visepresident for det forbudte iranske senteret for menneskerettighetsforkjempere.

Den iranske menneskerettighetsaktivisten Nargesa Mohammadi har gjennomført en kampanje i flere tiår som retter oppmerksomheten mot flere sensitive saker i den islamske republikken: motstand mot landets religiøse autoritet, implementering av dødsstraff og å bære hijab.

Han har ikke sett barna sine på åtte år, har sittet store deler av livet i fengsel og har innrømmet at han ikke forventes å bli løslatt umiddelbart. Men Mohammadi tror fortsatt på verdiene hans og kjemper for dem.

– Han er den mest målbevisste personen jeg kjenner, sier Tagi Ramani, menneskerettighetsaktivistens ektemann, som søkte tilflukt i Frankrike med parets to barn, 17 år gamle tvillinger, til nyhetsbyrået AFP. Selv om Ramani og Mohammadi har vært gift i 24 år, har de bare vært sammen i fem-seks år.

I tillegg til å ikke ha sett barna sine på åtte år, betyr fengselets telefonbegrensninger at Mohammadi ikke engang har hørt stemmene deres på mer enn halvannet år.

– Min dypeste og mest ubeskrivelige lidelse er ønsket om å være sammen med barna mine, hvis liv jeg forlot da de var åtte år gamle, sa Mohammadi til nyhetsbyrået AFP.

Til tross for sin lidelse i fengselet, har Mohammadi ingen intensjon om å gi opp.

«Hun har tre mål i livet: respekt for menneskerettigheter, hennes feministiske engasjement og forsvar av rettferdighet,» sa Mohammadis ektemann.

I mellomtiden sa Mohammadis bror, Hamidreza Mohammadi, at Nobels fredspris er en slags belønning til søsteren hans for alt hun risikerte, inkludert hennes eget liv. Den viste at verden bryr seg om menneskerettighetene og kampen for dem i Iran.

«[Nargesa] har alltid holdt fast ved prinsippet om at menneskerettigheter ikke er noe som kan påvirkes av politikk eller ideologier. Folk har rettigheter som ikke skal krenkes bare sånn. Og nå kan det bli enda sterkere,» sa Mohammadi. «Og vi vet det [Irānas] regimet vil forsøke å bagatellisere det faktum at bonusen ble tildelt. Det vil bli rapportert at avgjørelsen var politisk motivert og at andre land ikke skulle blande seg inn i Irans indre anliggender. Det er tydelig at regimet ikke liker dette. Men det spiller ingen rolle hva regimet mener. Folk, inkludert Nargesa, er klar over hva dette egentlig betyr. Det er anerkjennelsen av en bevegelse som ikke kan stoppes og som søker frihet.»

Nargesa Mohammadi ble født i 1972 i Zanjan, nordvest i Iran. Der studerte han også fysikk og ble ingeniør. Deretter vendte menneskerettighetsaktivisten seg til journalistikk og jobbet i flere aviser knyttet til landets reformistiske bevegelse.

I sin bok «White Torture» fordømte Mohammadi levekårene til fanger, spesielt bruken av isolasjon, der hun selv ble angivelig varetektsfengslet.

Mohammadi har også en konto på det sosiale nettverket «Instagram» hvor familiemedlemmene hans publiserer nyheter om situasjonen i fengselet.

På årsdagen for Mahsa Aminis død gjennomførte Mohammadi og andre innsatte i det beryktede Evin-fengselet en symbolsk protest på gårdsplassen ved å brenne hodeplaggene deres. Evin-fengselet i Teheran er et av stedene hvor politiske fanger regelmessig er internert.

Protester brøt ut i Iran i fjor etter døden til 22 år gamle Mahsa Amini mens han var i politiets varetekt. Iranske kvinner uttalte seg mot å bruke hijab i kampanjen «Woman, Life, Freedom».

Iranske myndigheter slo ned på demonstranter. Ifølge en iransk menneskerettighetsgruppe er totalt 551 demonstranter drept av sikkerhetsstyrker, inkludert 68 barn og 49 kvinner, og tusenvis er arrestert.

Som Mohammadi selv skrev i et brev til AFP fra fengselet i forrige måned, har de nylige protestene i Iran «akselerert prosessen med å realisere demokrati, frihet og likhet i Iran», og denne prosessen sies nå å være «irreversibel».

– Denne prisen er først og fremst en anerkjennelse av det svært viktige arbeidet som er gjort i Iran av en hel bevegelse med dens ubestridte leder, Narges Mohammadi (i spissen), sier Berita Reis-Andersen, president i Den Norske Nobelkomité.

Etter å ha lest uttalelsen, snakket med journalister, ba Reis-Andersen om løslatelse av Mohammadi, og understreket at det ville være den riktige avgjørelsen og at aktivisten da også kunne motta denne prisen personlig. Reiss-Andersen refererte fjorårets protester i Iran og bemerket at prisen også går til de hundretusenvis av mennesker som sto opp mot regimets diskriminerende og undertrykkende politikk mot kvinner i året før.

Totalt ble det nominert 351 kandidater til Nobels fredspris i år: 259 personer og 92 organisasjoner. I fjor ble prisen vunnet av menneskerettighetsaktivister fra Ukraina, Hviterussland og Russland. Blant dem var den hviterussiske menneskerettighetsforkjemperen Ales Belyackis, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen «Memorials» og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen «Civil Liberties Center». Belyatski sitter fortsatt i et hviterussisk fengsel for å ha motarbeidet regimet til diktatoren Alexander Lukasjenko.

Siden prisen ble opprettet i 1901 har Nobels fredspris blitt delt ut til 110 enkeltpersoner og 30 organisasjoner.

Det antas at ideen om å opprette Nobels fredspris var inspirert av Bertha von Suttner. Hun var den første kvinnen som mottok denne prestisjetunge prisen og var også en nær venn av prisens grunnlegger, Alfred Nobel. Zutner var en østerriksk forfatter og aktivist av pasifistbevegelsen.

Nobelprisvinnere mottar også 11 millioner svenske kroner (nesten 951 tusen euro). Pengene kommer fra midlene til prisens grunnlegger, den svenske oppfinneren Alfred Nobel, som døde i 1896.

Vinneren av prisen får også et diplom og en av Nobelkomiteens 18-karats gullmedaljer. Forsiden av medaljen har en sideprofil av grunnlegger Alfred Nobel. Men på baksiden av medaljen er avbildet tre menn og den latinske inskripsjonen («Pro pace et fraternitate gentium»), som betyr «for menneskets fred og brorskap».

Vinnerne vil motta sine priser ved en gallaseremoni 10. desember, årsdagen for Nobels død. Den prestisjetunge fredsprisen deles etter Nobels ønske ut i Oslo, mens den andre prisutdelingen finner sted i Stockholm.

Nobelprisstiftelsens beslutning om å invitere representanter for Russland, Hviterussland og Iran, samt lederen av det svenske anti-immigrasjonspartiet «Sverigedemokraterna», utløste i år en bred offentlig debatt. . Representanter for stiftelsen forklarte at de prøver å fornye dialogen med de hvis meninger ikke sammenfaller med verdiene til prisen.

Kort tid etter kunngjorde Nobelstiftelsen at den ville omgjøre sin beslutning om å invitere ambassadørene fra Russland og Hviterussland til årets Nobelprisutdeling i Stockholm.