Med over 1 trillion dollar i eiendeler er Statens pensjonsfond utland det største statlige formuesfondet i verden målt i forvaltningskapitalen. Porteføljen er hovedsakelig investert i de internasjonale aksjemarkedene ved utgangen av juni 2021 (72,4 %).

En ytelse drevet av aksjemarkedene

Videre er det nettopp investeringene i børsnoterte selskaper som har gjort det mulig for selskapet å oppnå en samlet ytelse på 9,4 % i de første seks månedene av 2021. Resultatet er i stor grad drevet av selskaper innen sikkerhetssektoren, finans, teknologiske nyheter, helse, men fremfor alt energi , som Nicolai Tangen, administrerende direktør i Norges Bank Investment Management, minnet oss om. Samtidig tapte obligasjonsinvesteringene, som representerte 25,1 % av eiendelene ved utgangen av juni 2021, 2 %.

Resultat etter aktivaklasse i første halvdel av 2021

Kilde: Norges Bank Investment Management

Det norske statlige formuesfondet har sikte på ESG

Selv om de var marginale i porteføljen (0,1 % av porteføljen ved utgangen av juni 2021), oppnådde investeringer i unoterte fornybar energiprosjekter en negativ avkastning på 1,9 % i løpet av første halvår 2021. Utover disse prosjektene utøver det norske statsfondet real lederskap innen ansvarlige investeringer globalt. I mange år har det favorisert selskaper som viser gode resultater når det gjelder ESG for ikke bare å forbedre sin langsiktige ytelse, men også for å redusere risikoen knyttet til den sosiale praksisen til selskapene i porteføljen.

Selskaper ekskludert fra porteføljen

Med dette i bakhodet fortsatte det norske statsformuesfondet nylig med å rydde opp i aksjeporteføljen. Den ekskluderte spesifikt et dusin børsnoterte grupper, inkludert gruvegigantene Anglo American, Glencore og Vale, på grunn av deres kullvirksomhet eller høye klimagassutslipp. Denne typen investeringsbeslutninger har desto større innvirkning ettersom den ofte følges av andre institusjonelle investorer.

Gå videre på karbonnøytralitet

Fondet estimerte porteføljens karbonavtrykk til 107,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019, omtrent det dobbelte av Norges utslipp samme år. En regjeringsoppnevnt kommisjon sa da at det suverene formuesfondet burde gi flere insentiver til selskapene det investerer i for å oppnå karbonnøytralitet innen 2050 i samsvar med Parisavtalen.

Universitetseksperter ba også fondet om å bli med i den karbonnøytrale alliansen.