I de påfølgende årene ville det være nødvendig å utvikle en ny medisinsk lov i Latvia, ettersom den nåværende har blitt supplert mange ganger og er for komplisert. I årene etter bør feltet fastlege og primærhelsetjeneste styrkes. Den neste helseministeren bør være helsepersonell med kort «innbruddstid», bør være mer aktiv i å kommunisere med andre departementer for å løse ulike problemstillinger. Dermed ble arbeidsfeltet til den neste helseministeren skissert av Pēteris Apinis, et styremedlem i Latvian Association of Doctors (LAA).

«For neste statsråd vil jeg først og fremst ønske et godt samarbeid med andre departementer. Finn ut hvor velferdsdepartementet skal løse spørsmålet om arbeidsuførhet. Finn ut hvor Forsvarsdepartementet i fellesskap skal arrangere sivilforsvar og reserver , tenke på folks helse ved mulige trusler Også finne en utdanningsminister, tenke på barns helse og mobilitet, gjøre idrett tilgjengelig hver dag, kunne utføre plikttjeneste i Hvorfor ellers hva slags plikttjeneste har vi , hvis 32 % av barna våre er overvektige og 30 % har problemer med ryggraden,» sa Apinis.

I sektoren har det blitt lagt merke til at skaperne av den mulige koalisjonen ikke nøler med å søke på stillingen som helseminister, fordi problemene er mange og sektoren er vanskelig.

En person uten erfaring fra helsesektoren bør imidlertid ikke forfremmes til denne stillingen, slik at ministeren ikke har for lang «innbruddstid», understreket Artūrs Šilovs, leder av Association of Young Doctors of Latvia.

Etter hans syn bør det som er gjort så langt ikke forlates helt. Det har vært advart om krymping av helsetjenestekurven i sammenheng med rask inflasjon, som på sikt truer med en stor krise innen helsetjenesten, advarte Shilov.

«Kolleger og spesialister innen det medisinske feltet føler og forstår for tiden at helsevesenet ikke er en prioritet. I løpet av de neste fire eller enda flere årene er situasjonen ikke bra og det er ingenting å forvente av politikere. Dessverre kan denne situasjonen bringe til planen B og C, som betyr utgangsmuligheter. I tilfelle kurven med helsetjenester virkelig krymper, vil antall arbeidsmengder måtte reduseres. Det vil ikke være arbeid eller et massivt skifte for å jobbe i privat sektor. Holde regnskap for nedgangen i befolkningens betalingsevne vil ikke dette være en langsiktig løsning», vurderte Shilov.

Samtidig skal problemet med manglende menneskelige ressurser, som å tiltrekke flere sykepleiere til arbeidsmarkedet, løses. Samtidig forventer bransjen mer vellykkede digitaliseringsløsninger. De første stegene er beslutningene som allerede er tatt om at helseinstitusjoner ikke organiserer utviklingen av digitale verktøy, men definerer rammene for å tilby sammenkoblede løsninger i form av offentlig-privat partnerskap, slik at «eHelse 2» ikke skjer. Valdis Keris, leder av den latviske fagforeningen for helse- og sosialarbeidere, har også noe å si, som vanligvis minner oss om næringsministerens oppgave å opprettholde motivasjonen til de som jobber i helsesektoren.

«Bringe finansieringen av sektoren nærmere nivået til de to andre baltiske statene over 5 % av bruttonasjonalproduktet, noe som er fullt gjennomførbart i det latviske statsbudsjettet. For det andre riktig omsorg for sektorens menneskelige ressurser, som betyr en økning i lønn i henhold til regjeringens løfte allerede i 2017. For uten ansatte i sektoren vil ingen teknologi fungere. Hvis det ikke er leger, vil det ikke være noen som hjelper pasientene, sa Keris.

Ifølge forslag fra Krišjānis Kariņš, leder av koalisjonsforhandlingene, leder av «Jaunās Vienotības», skal ansvaret for helsesektoren overtas av «United List». Latvijas Radio vet uoffisielt at det foreløpig ikke er noen konkret kandidat til helseministeren.

Rapporter en feil