Publisert på: 04/02/2022 – 23:44

Det er derfor tidligere statsminister og finansminister Jens Stoltenberg som foretrekkes fremfor tidligere visepresident i sentralbanken Ida Wolden Bache. En erfaren politiker, Jens Stoltenberg ledet også Arbeiderpartiet (PA), som han forlot for å lede NATO.

Men hans utnevnelse som sjef for den norske sentralbanken er kontroversiell. Hans støttespillere sier at denne trente økonomen har erfaringen og politisk innflytelse til å lede sentralbanken. Motstanderne er bekymret for institusjonens uavhengighet.

Jens Stoltenberg har uttalt at han forblir medlem av Arbeiderpartiet, noe som ikke vil stoppe ham fra å ta upopulære valg om nødvendig. Ikke nok til å berolige kritikerne hans som lurer på den fremtidige sentralbanksjefens bånd til Arbeiderpartiet, som for tiden sitter med makten i koalisjon med sentrumspartiet.

I en global inflasjonssammenheng vil han være ansvarlig for å fastsette renten, landets finansielle stabilitet og føre tilsyn med forvaltningen av det norske statlige formuesfondet, som med 1,4 billioner dollar i eiendeler er det største suverene formuesfondet i verden.

Hvem skal erstatte Stoltenberg?

1. oktober går derfor Jens Stoltenberg fra posten som NATOs generalsekretær, som han har hatt siden 2014. Han må nå erstattes. Da nordmannen kom til roret i Atlanterhavsalliansen for åtte år siden, hadde Russland nettopp invadert og annektert Krim, husker vår korrespondent i Brussel, Pierre Benazet. Hans avgang er bekreftet når Russland truer Igjen Ukraina. Man kan nesten si at sirkelen er komplett.

I løpet av disse åtte årene skal Jens Stoltenberg ha hatt mer enn én konfrontasjon med Russland. Og nå som den afghanske operasjonen er over, har NATO returnert til sitt primære oppdrag: å møte Moskva. Denne geografiske refokuseringen kan være avgjørende for erstatningen av Jens Stoltenberg, Alliansens første generalsekretær fra et land som grenser til Russland. Blant ryktene vil to tidligere baltiske presidenter være de beste til å etterfølge ham: Estiske Kersti Kaljulaid og litauiske Dalia Grybauskaitė.

De skal ha utøvd det øverste rettsvesenet, men også være kvinner og komme fra land som grenser til Russland. På den annen side kan ankomsten til spissen for NATO av en generalsekretær fra en tidligere sovjetrepublikk godt gi Kreml elveblest.