En uvitende person ville ikke si dette. Ved inngangen til bygget er det ingen indikasjoner på at departementet holder til her. Navneplaketten er under arbeid.

Ser man på den strukturelle fordelingen av klima- og energispørsmål på nasjonalt nivå før opprettelsen av departementet, fremkommer følgende bilde. De er spredt på tre avdelinger, og i tillegg til alt dette er det også en uavhengig institusjon – Public Services Regulatory Commission, som jobber med tariffer.

Den nye institusjonen overtok energipolitikken fra økonomidepartementet, og etterlot det viktigste statlige industriselskapet «Latvenergo» og følgelig dets datterselskap «Sadales tīkls», Klima- og miljøinvesteringsfondet ble også omdirigert, og forlot selve miljøpolitikken, slik at snakke, hjemme, mens «Høyspentnettet» tok over etter Finansdepartementet. Et område som energieffektivitet er fortsatt til stede i alle tre kategoriene, derfor ikke i bare én. Har disse endringene bidratt til å bedre planlegge og koordinere statlige tiltak på klima- og energispørsmål?

Edgars Bergholcs, leder for selskapet for elektriske løsninger, inkludert solcellepaneler, Edgars Bergholtz, som støttet opprettelsen av det nye departementet på slutten av fjoråret, er kritisk til dette: «Det så veldig rosenrødt og vakkert ut. I begynnelsen var alt var bra bra. Det virket som om det endelig ville være et lag som kunne sikkerhetskopiere det som til slutt kunne bli målrettet [darboties] til de retningene som er mest relevante på dette tidspunktet. Henrettelse som sådan… Hvis denne tjenesten gikk på skolen, ville det vært: sett deg ned, to! Takk for oppmerksomheten!»

Statlig handling i sektoren er ikke bare ukoordinert, men full av motsetninger. Bedriftsdirektøren nevnte solcellepaneler som et eksempel. På den ene siden gir regjeringen støtteprogrammer for installasjonen av dem, på den andre siden, med de nye «Distribusjonstakstene» og de planlagte endringene i energiregnskapssystemet, blir det tatt bort penger. Det er ingen sikkerhet om det ikke blir det samme til slutt med utviklingen av elektrisk mobilitet i Latvia.

«Det er ingen strategi som sådan. Schizofreni, etter min mening, er et av de beste alternativene du kan nevne i alt dette,» sier Bergholz.

Ikke så krass i sine uttrykk er energiekspert Juris Ozoliņš, som understreker at en slik tjeneste fortsatt er en god idé, men opprettelsen av den kan ikke anses som fullført. «Det er fortsatt bare et semi-departement,» sier han.

Energipolitikken er uatskillelig fra store statlige virksomheter i sektoren, hvor en del fortsatt er under tilsyn av Økonomidepartementet.

«De siste månedene har vi sett at det er ganske kaos i det politiske rom, hvem har ansvaret for hva og hvordan man skal kommunisere. Det ville selvfølgelig vært veldig bra om politiske saker ble koordinert i en institusjon, men vi ser at det er fortsatt to fullstendige politiske gjerder. Det vi forventet har ennå ikke gått i oppfyllelse,» sa Ozoliņš.