USAs president Joe Biden avsluttet sitt todagers møte med demokratiledere på fredag, som skulle utløse en internasjonal debatt om hvordan man kan stoppe demokratiets tilbakegang i stedet for å utvide det globalt eller oppnå konkrete resultater.

Biden og andre ledere har kunngjort initiativer for å forhindre autokrater fra å bruke teknologiske bransjeprestasjoner for å lindre ulydighet, samt for å styrke valggjennomsiktighet og støtte uavhengige medier. Disse og andre ganske beskjedne innsatser, ifølge presidenten, må «så grobunn for at demokratier kan trives rundt om i verden».

Imidlertid erkjente han også at demokratier går gjennom vanskelige tider ettersom autoritarisme vokser i verden.

«Vi vet det harde arbeidet som ligger foran oss. Men vi vet også at vi er i stand til å ta denne utfordringen,» sa Biden på slutten av det virtuelle møtet.

Vi vet hvilket hardt arbeid som venter oss. Men vi vet også at vi er opp til utfordringen.

Den amerikanske presidenten har lovet at landet hans vil bruke opptil 424 millioner dollar neste år. 375 millioner dollar for å støtte uavhengige medier, anti-korrupsjonsarbeid og andre initiativer i andre land.

Møtet, som Biden så som en prioritet for det første året av sin periode, ble beskrevet av Washington-administrasjonen som en mulighet til å invitere mer enn 100 land til å jobbe sammen for demokratier i en vanskelig tid. Mr. Biden sa at han ønsker å ha et annet slikt møte neste år, kun live.

Tidligere NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa at møtet var et godt «startpunkt» for «virksomhetsåret».

«Jeg håper 110-ledere fokuserer på de grunnleggende prinsippene for demokratiske samfunn og målet bør være å styrke vår stemme og vår innsats for å motvirke voksende autokratier som Kina, Russland og andre autokrater,» sa Rasmussen.

Den amerikanske presidenten har gjentatte ganger understreket behovet for at hans land og dets allierte viser verden at demokrati er et mye bedre grunnlag for samfunnet enn autokrati. Ideen er ledemotivet i Bidens utenrikspolitikk: den nåværende amerikanske lederen har lovet å være mye mer åpen for verden enn sin forgjenger, Donald Trump, som stolte på det isolasjonistiske slagordet «America First».

Biden erkjenner imidlertid at hans første år i embetet ble overskygget av nedgangen i demokratiet rundt om i verden.

Sudans statsminister har blitt styrtet av militærkupp de siste månedene, Cuba har skjerpet internettkontrollen etter noen av de største protestene som har rystet øya den siste tiden, og Myanmar-militæret har styrtet den sivile regjeringen og fengslet Aung San Suu Kyi.

Mr. Biden har gjentatte ganger kritisert Kina og Russland for å undertrykke stemmene til demokratiaktivister og krenke menneskerettighetene. Han nevnte ikke de to landene i det siste møtet, men frykten for innflytelsen fra Moskva og Beijing var tydelig.

Washington-administrasjonen presser Russlands president Vladimir Putin til å slutte å konsentrere sterke militære styrker på den ukrainske grensen, noe som vekker bekymring i Vesten for at Moskva kan invadere et naboland.

Biden sa tidligere denne uken at han advarte Putin om at Russland ville få «alvorlige konsekvenser» dersom Moskva invaderte Ukraina.

Både Kina og Russland kritiserte møtet sterkt. Før det begynte, publiserte ambassadørene til de to landene en felles artikkel som sa at Biden-administrasjonens beslutning om å holde møtet reflekterte en «kald krigsmentalitet» som «ville gi næring til ideologisk konfrontasjon og uenighet i verden.»

USA, sammen med Australia, Danmark og Norge, kunngjorde fredag ​​lanseringen av en felles kampanje som har som mål å hindre autoritære regjeringer i å bruke moderne teknologi for å slå ned på ulydighet. Partene vil også bidra til utvikling av nye teknologier som kan tilpasses for å støtte menneskerettigheter.

Partene etterlyser blant annet en etikk for å bistå regjeringer og teknologiselskaper med å utforme eksport- og lisensieringspolitikk, med hensyn til menneskerettighetskriterier.

«USA vil ta mer ansvar for de digitale verktøyene vi eksporterer,» sa Samantha Power, en administrator ved United States Agency for International Development.

«For ofte blir teknologi fra et innovasjonssenter som USA eksportert til land som bruker den til å bryte menneskerettighetene,» sa han.

Det hvite hus ble også kritisert for listen over deltakere på møtet. Land som India, Irak, Pakistan, Polen og Filippinene ble invitert til arrangementet, til tross for bekymringer fra sivilsamfunnsgrupper, og det amerikanske utenriksdepartementet fremhevet udemokratiske tendenser eller de dårlige menneskerettighetsrekordene i disse landene.

Talsmann for Det hvite hus, Jen Psaki, sa at invitasjonene til fester ikke bør sees på som et «godkjenningsstempel» og at den amerikanske administrasjonen forsøkte å danne et «mangfold av stemmer, ansikter og representanter i debatten».

Biden sa også at USA selv burde styrke sine egne demokratiske institusjoner og oppfordret amerikanske lovgivere til å vedta velgerrettighetslover, inkludert John Lewis Voting Rights Act, vedtatt av demokratene i Representantenes hus, men blokkert i Senatet på grunn av republikaneren. Myndighetene. motstand.

«Det som er sant i verden er også sant i USA,» sa Biden. – Hellig stemmerett – å stemme fritt – [ir teisė]å telle stemmen din er friheten som ligger i demokratiet».