©JEAN-FRANCOIS MONIER / AFP

Røde signaler

Innen 2050 vil det være behov for en 70 % økning i matproduksjonen vår for å brødfø en verdensbefolkning, anslått til det som er gitt av FNs anslag, på 10 milliarder mennesker. Den vitenskapelige litteraturen har allerede tilbudt rikelige muligheter til å detaljere de skadelige konsekvensene av global oppvarming på landbruksvekster. En landemerkerapport, publisert 4. september av Det europeiske miljøbyrået, nevner en » alarmerende kaskade av virkninger av klimaendringer på landbruksøkosystemer og landbruksproduksjon ”, Det påvirker hovedsakelig jordbruksland i de sørlige delene av Europa. Blant andre årsaker? Økningen i ekstreme og, per definisjon, ødeleggende værfenomener. Innen 2100 kan verdien av dyrkbar jord i de sørlige delene av Europa synke med 60-80 %.

Noen observatører ser allerede begynnelsen på hva som kan skje i tiårene som kommer. Matvareprisene er nå 33 % høyere enn i november 2020. En økning som delvis med rette tilskrives helsekrisens skadelige konsekvenser for landbrukets forsyningskjeder. Men fra et trendsynspunkt har matvareprisene i tre tiår økt, i nominelle og reelle termer, ifølge data fra indeksen levert av FNs mat- og landbruksorganisasjon. Hvis det forventes en rebalansering ved slutten av helsekrisen, er det ingenting som tyder på at denne oppadgående trenden er i ferd med å snu i en verden begrenset av jordbruksavlinger og utsatt for økende befolkningspress. I tiårene som kommer vil andelen mennesker som ikke har råd til et sunt kosthold – nå anslått til 4 av 10 ifølge FN – vokse eksponentielt.

Les også

Kalddusj på lokalisme: kortsluttet mat er ikke bra for planeten (og andre stikkende sannheter for dogmatiske miljøvernere)

Moderne landbruk er en økologisk ressurs

Uten moderne landbruk som kan tillate høyere avling på allerede dyrket mark, vil mer land måtte ryddes, noe som resulterer i det faktisk en økning i klimagassutslipp. En metastudie fra Stanford University, publisert i 2010, viste at intensivering av landbruket muliggjort av plantevernmidler og gjødsel, motorisering eller til og med økt bruk av vanning sparte 590 gigatonn CO2-ekvivalente utslipp. I størrelsesorden tilsvarer dette en tredjedel av alle klimagasser som ble sluppet ut mellom 1850 og 2005. I årene som kommer vil en utvidelse av jordbruksomkretsen dyrket for å brødfø en voksende befolkning, ganske logisk sett ha perfekte konsekvenser. til miljøet.

Mat mer, produsere mindre: den umulige ligningen til EU-kommisjonen

Den europeiske grønne pakten, hvis prisverdige kall er å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050, ser for seg en systemisk transformasjon av vår landbruksmodell. Spesielt gjennom strategiene «Fra marken til bordet» og «Biologisk mangfold» er målet å drastisk begrense bruken av plantevernmidler – med ca. 50 % – og å øke arealene dedikert til økologisk landbruk – multiplisere dem med tre – . Liker også konklusjonene fra en metastudie utført av Stanford University og publisert i 2012 iAnnals of indremedisin,han understreket at økologisk mat, fra et ernæringsmessig synspunkt, er mer eller mindre likeverdig med konvensjonell mat.

Les også

Hvordan erobret Kina Djibouti?

En studie, utarbeidet av et forskningssenter i EU-kommisjonen og publisert i øredøvende stillhet midt på sommeren, malte et relativt dystert perspektivbilde av disse strategiene. Dette arbeidet – som åpenbart må leses med varsomhet – slår fast at det forventes produksjonskutt på mellom 5 og 15 % de neste tiårene. En realitet som,faktisk , vil føre til større avhengighet av eksport og utgjøre en trussel mot vår matsuverenitet.

Gjenopprett tilliten til vitenskapelig fornuft

Avslaget på å kapitalisere på teknologisk fremgang, i den nåværende konteksten, ser ut til å være et irrelevant valg, med potensielt skadelige konsekvenser. For retur først. Klimaendringer bidrar til migrasjon av planteskadegjørere og sykdommer og skaper nye trusler for bøndene. For eksempel har Colorado-billen, skadelig for poteter, allerede etablert seg i Norge og Finland, hvor kulda kunne ha drept dem. Selv med plantevernmidler kan en bonde miste 40 % av avlingen. En rate som kan stige opp til 80 % uten bruk av sprøytemidler.

Svært ofte er argumentene fremsatt av dusinvis av frivillige organisasjoner om den påståtte faren for plantevernmidler for miljøet, i stor grad et spørsmål om vitenskapelig svindel. En studie utført avMiljøvernbyråAmerican avslørte at 97 % av plantevernmidlene som ble brukt i California var mindre giftige enn koffein, konsumert daglig og uten merkbar innvirkning, i moderate doser, på menneskers helse.

Mer enn noen gang må bøndene heve stemmen for å oppdatere den kontrollerte, strengt kontrollerte og vitenskapelig baserte bruken av plantevernmidler, GMO og alt moderne landbruk har gitt. Fortsett å få Malthus til å lyve.

Jean-Baptiste d’Albaret