Gunta Paavola, «Latvijas Avīze», AS «Latvijas Mediji»

Mest lest

En cocktail

Ventet du en stork? Eier 10 navn som snart kunne forvente en familieutvidelse

Mening

Armand Puche: Nå er det klart en gang for alle at den politiske eliten absolutt ikke er å undervurdere. Murring!

Hilse på

Du du vil aldri spise disse matvarene igjen når du først kjenner ingrediensene deres

Les andre innlegg

Det første regionvalget begynner denne uken i Finland, bare seks måneder etter kommunevalget, som «Latvijas Avīze» rapporterte om i fjor. Valgene er kjent som helse-, sosial- og hjelpetjenestevalg, da de nyopprettede regionene har i oppgave å ivareta disse områdene.

Det er opprettet 21 nye velferdsregioner, fordi ikke alle kommuner oppfyller sine forpliktelser etter loven, og det nye forvaltningsnivået trenger også politikere som skal velges for første gang på dette nivået.

Foto: Aleksandar Mijatovic/SHUTTERSTOCK

Kommunekreps i regionkua

Over 80 % av kandidatene til regionale varamedlemmer stilte også til kommunevalg, så mange velgere ser de samme problemene i enda et byråkratisk rot. Foreløpig er det fortsatt diskusjon om man skal forby parlamentarikere og lokale myndigheter å delta i regionale valg, slik at makten ikke samles i samme hender og i for trange kretser. For øyeblikket er det mulig at flertallet i det finske parlamentet etter regionvalget også vil bestå av representanter for regionale og lokale myndigheter, gitt at 111 varamedlemmer og seks ministre stiller til valg i regionvalget.

Hovedvalgsakene fokuserer på å opprettholde helsestasjoner i hver kommune eller konsentrere dem til større sentre, tilstrekkelig antall ansatte i helse- og sosialsektorene, en potensiell regional skatt og utvidelse av omsorgsregionenes fullmakter. Mange velgere forstår egentlig ikke det nye regionale nivået.

Arbeidskraften flyter til utlandet…

Endringer i arbeidsmarkedet har forsterket seg under pandemien. I USA snakkes det om fenomenet «The Great Resignation», der millioner av amerikanere har sendt inn sine oppsigelser. I Finland er det i forbindelse med regionvalget snakk om mangel på arbeidstakere, spesielt innen sosial- og helsevesenet. For tiden er 10 % av helse- og sosialarbeiderne i Helsingfors sykemeldt eller i karantene, i en tid hvor antall pasienter øker ikke bare på grunn av koronavirus, men også andre virus og sesonginfluensa.

Det er ikke noe familielegesystem i Finland. Hver beboer kan gå til et helsesenter, hvor en annen lege kan ønske dem velkommen hver gang. Både helsespesialister sammenlignbare med ambulansepersonell og fastleger jobber på helsestasjoner, men pasienter går til legen som er gratis.

Helse- og sosialarbeidere føler seg undervurdert. Mange helsearbeidere jobber overtid på vaksinasjonssteder i tillegg til det daglige arbeidet. Antall helsearbeidere reduseres også ved obligatorisk vaksinasjon av helse- og sosialarbeidere som kreves av infeksjonsloven. I motsetning til i Latvia, overføres uvaksinerte ansatte i Finland til arbeidsoppgaver der det ikke er kontakt med risikogrupper, men dersom slike oppgaver ikke finnes, sendes de ut i permisjon uten lønn. Espoo, den nest største byen i Finland, ansetter imidlertid vaksinasjonsassistenter som registrerer de mottatte vaksinene og mottar en lønn på bare seksti euro mindre enn de ansatte på barnehjemmet i samme by.

Situasjonen er ikke lett selv i private bedrifter som på grunn av mangel på ansatte bryter kundeservicekontrakter. I Peijethemes-regionen, for eksempel, sa tre private selskaper opp kontraktene sine bare i januar.

Det koster mer i nabolandene

Ansattsituasjonen var vanskelig allerede før pandemien, da for få ansatte betjente for mange pasienter og kunder. Ifølge Vita Andren, en ung arbeider som har jobbet i helsesektoren på de finske Åland i 13 år og som har jobbet i Sverige i fem år, benytter arbeidsgivere muligheten til å tilby deltidsarbeid, fordi ansatt får lavere lønn enn fast jobb.

På den annen side lanserte for eksempel Kerava kommune et prosjekt i september der ansatte sykepleiere vil få utbetalt 1000 euro mer: halvparten etter utløpet av prøvetiden og den andre halvparten ved utgangen av 2022. Ved utgangen av i fjor var spørsmålet om sykepleiernes lønn allerede brutt: Til å begynne med ble assistenter til koronaviruspasienter lovet et lønnstillegg, deretter ble vedtaket kansellert, men etter mye ståhei ble det besluttet å ikke gjøre det. be om godtgjørelser utbetalt for å utføre tilleggsoppgaver og betale utlovede tillegg.

Dårlig arbeidsorganisering og utilstrekkelig lønn trekkes frem som hovedårsakene av helse- og sosialarbeidere som velger å jobbe i utlandet, spesielt i nabolandene Sverige og Norge, men også i Storbritannia, Sveits, Tyskland og USA. I Norge får de 2000 euro mer i måneden enn i Finland, sier operasjonssykepleier Sami Kinnunen til den nasjonale pressetjenesten YLE.

Det er også forskjeller i organiseringen av arbeidet: oppgavelisten i Norge er satt opp 12 uker i forveien, men i Finland kun tre. Norge har flere ansatte på vakt enn Finland, så stemningen er bedre og arbeidstempoet mer humant. Det er også mer fritid enn i Finland: Etter 11 arbeidsuker er det alltid 10 sammenhengende fridager og årlige ferier siste fem uker, sier Kinnunen. Selv om prisnivået i Norge er høyere enn i Finland, er for eksempel prisene på idrettslag eller kinobilletter lavere.

Personalledelsesstilen i Sverige og Norge er snillere og ansatte føler seg verdsatt. I Sverige utfører for eksempel ikke sykepleiere helseoppgaver. Direkte overordnede i Norge er mer sannsynlig å ta parti for sine underordnede enn på finske sykehus, sier Kinnunen.

Den finske helse- og velferdstjenesten THL melder at antallet finske sykepleiere som søker om rett til å jobbe i utlandet har mer enn doblet seg det siste tiåret, til 1200 personer per år. Generelt er det tusenvis av finske sosial- og helsearbeidere under 65 år som jobber i utlandet. I 2000 var det ifølge THL nesten 500 leger, 1300 sykepleiere og 2300 andre medisinske arbeidere.

Mangelen er importert fra… Latvia

Finland trenger minst 30 000 sykepleiere, hjelpepleiere og pleieassistenter for å erstatte ansatte som har fløyet til utlandet og til andre sektorer, har det finske helse- og sosialdepartementet anslått. Både unge mennesker og spesialister fra utlandet, inkludert Latvia og andre EU-land, kommer for å fylle plassene. Både leger og andre fagfolk må lære finsk eller svensk og oppfylle en rekke krav. 3,3 % av sykepleierne er født i utlandet, hvorav 31 % var i EU-land.

Parallelt med arbeidet i helsevesenet lærte Vita Andrena svensk og fullførte sine toårige pleieassistentstudier ved Åland Yrkesskole, og fikk et EU-sertifikat. «Det var ikke lett, men jeg klarte det», sier Vita, som av økonomiske årsaker dro til utlandet for å forsørge familien med tre barn: «Jeg gikk fra fattig til sponset». Vita flyttet til Sverige for kjærlighet og fortsetter å jobbe der som sykepleier, og tar seg for tiden av klienter hjemme. Vita innrømmer at arbeidet blir satt pris på både økonomisk og moralsk, med positive tilbakemeldinger og takknemlighet. «Jeg vil tjene en annen person slik jeg ønsker å bli servert,» understreker Vita.

I Finland kommer nesten én av ti leger fra utlandet, og det er i dag 1800 av dem. En del av gruppen deres er også den aktive og talentfulle Evita Tropa, fastlege i familiemedisin ved Lohja poliklinikk, hvor hun har praktisert i snart fem år. år.

Utenlandske leger må gjennom en flertrinnsprosess med seks måneders praksis, aksept av vitnemålet og selvfølgelig å lære språket minst til B-nivå, for selv i Finland må medisinske tjenester være tilgjengelige på det nasjonale språket. Heldigvis er prosessen med å få en medisinsk tillatelse mye enklere for kvalifiserte leger fra EU-land. Det som skremte Evita mest da hun bestemte seg for å jobbe etter endt studie, var forpliktelsen til å lære språket.

Blant de positive sidene ved Finland nevner han det velorganiserte helsevesenet og muligheten for å påvirke både karriereveien og tiden, som også lar deg fortsette studiene i residens ved Universitetet i Helsinki, som i Finland i stedet varer seks år av tre som i Latvia. Videre er tilgang til nasjonale databaser med retningslinjer og beskrivelser for både legemidler og tester noe Evita også vil ønske sine kolleger i Latvia.

«Moralsk, etisk og fysisk kunne jeg ikke jobbe slik de fleste familieleger i Latvia jobber. Jeg kunne ikke gjøre noe når noe skulle gjøres og gjøre noe når noe ikke burde gjøres, men pasienten krever. Hvordan tjener leger familie, hvordan de blir bedt om mirakler i verden, men samtidig er etterlevelse (å følge legens anbefalinger. – forfatterens nd) dårlig,» lister Evita opp årsakene til å jobbe i Finland sammenlignet med desorganiseringen av det latviske medisinske systemet.

Av ulempene med Finland nevner Evita for streng slaveri til punkt og prikke: I Latvia er det mer rom for tolkning, personlig og helhetlig tilnærming i legearbeidet. Når hun jobber med pasienter i Finland, prøver Evita å dra nytte av de beste sidene ved begge land.

Temaer