Kasakhstan har klart og utvetydig uttrykt sin vilje til å samarbeide tett med Vesten, og strengt observere sanksjonsregimet mot Russland. Det er derfor landet selv nå gjennomgår en forsiktig demokratiseringsprosess.
Den kasakhiske politiske eliten er klar over at den tidligere «pragmatiske» toleransen mot åpenlyse eller skjulte autoritære regimer og andre «suverene demokratier» er i ferd med å avta i det vestlige samfunnet.
Det er derfor vi, Vesten og Latvia også har et like viktig behov for at Kasakhstan og andre land i denne regionen skal beholde sin sanne uavhengighet.
Ellers vil deres naturrikdom og andre økonomiske ressurser gi full makt til Russland og dets militarisme (eller Kina).
I forrige uke avla USAs utenriksminister Anthony Blinken et strategisk besøk til Astana, hovedstaden i Kasakhstan. Budskapet er viktig ikke bare for dens direkte adressat, landene i den sentralasiatiske regionen. Også for Latvias internasjonale og sikkerhetspolitikk og selvfølgelig for våre økonomiske forbindelser.
Kanskje var vår informasjonsmessige «døvhet», det å ikke legge merke til og vurdere denne viktige hendelsen i tide, årsaken til at Kreml mente at et slikt «inngrep i interessesonen» var taus for dets egne interesser, i stedet for å tenne propaganda trompeter? Er det det faktum at landet vårt etter den russiske invasjonen av Ukraina nesten fullstendig «vendte seg bort fra østfronten» i sin utenrikspolitikk med utilslørt lettelse?
Budskapet fra hjernen bak USAs diplomati (les det her) var ettertrykkelig klart:
Washington og Astana er strategiske partnere, den amerikanske administrasjonen har full tillit til den kasakhiske regjeringen
og vil støtte det. Mot hva? Vel, slike spørsmål stilles ikke i det høflige samfunnet, spesielt når svaret er klart nok.
Derfor er det for tidlig for våre politikere å uttrykke lettelse over at de ikke lenger trenger å organisere de tidligere «litt merkelige» besøkene av det latviske statsoverhodet eller statsministeren til herskerne i Sentral-Asia. Vi må også gi vårt politiske – og økonomiske! – støtte til partnerskapet foreslått av USA med denne regionen. Spesielt siden det for tiden er i betydelig endring.
Kasakhstans president Kasim Zomarts Tokaevs – som offentlig men diplomatisk fordømte aggresjonen til landets innflytelsesrike nabo i Ukraina (og nektet å akseptere Alexander Nevsky-ordenen tildelt av Vladimir Putin) – fortjener folkets sanne respekt for Latvia og landet.
Kasakhstan har en veldig lang grense til Russland (6 846 kilometer), etniske russere utgjør også et betydelig antall av landets befolkning (15,5 %) og privat grensehandel er heller ikke spesielt skjult. Washington har imidlertid klart skilt den kasakhiske regjeringens og storbedriftenes standhaftighet i å etterleve sanksjonene fra «egenaktiviteten» til grå virksomhet. Dette burde være mer enn et tydelig signal til de latviske tjenestemenn og institusjoner, som – som det har blitt hørt i det siste – gjerne vil «revidere» de økonomiske relasjonene mellom vårt land og Kasakhstan.
Blinkens besøk i Astana er nok et tilbakeslag i Kremls internasjonale politikk. Putin forklarte at den «spesielle operasjonen» i Ukraina er nødvendig for å skyve NATO bort fra Russlands grenser. Faktisk vil dette landets direkte grense til alliansen øke med ytterligere 1269 kilometer når Finland blir med, og vil bli sammenhengende fra Norge til Latvia. Nå leder Kasakhstan an for andre sentralasiatiske land og oppfordrer dem til å gå «lenger fra storebror».
Les også: USA for å styrke strategisk samarbeid med Kasakhstan og Sentral-Asia
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»