Landbruk og korndyrking er en bedrift, hvorfor skal den alltid støttes av staten, hvis samtidig andre sektorer ikke mottar slik støtte, var dette spørsmålet stilt av seeren til TV24-programmet «Uz lijna» statsråden for Landbruk Didzis Šmitas.
Inntekt Innlevering av erklæring er obligatorisk for alle beboere. Selv små gaver må deklareres
«Det har aldri vært et angrep som dette, så sterkt og kraftig!» Lysbildet forteller om det storstilte russiske angrepet på forsvarerne av Avdiyivka
Avklart fyren på sosiale medier banner voldsomt og skryter av en boks med ammunisjon
Les andre innlegg
Først av alt, i EU er landbrukssektoren som helhet subsidiert. Hvis vi ikke støtter våre egne, så vi vi lukker den jordbruket deres. Enten vi liker det eller ikke, må vi holde tritt med nivået dette skjer på i EU.
Den andre tingen Schmidt gjentar igjen er at dette ikke er en lett sektor og det vil være kriser av alle slag. Når det gjelder kornjordbruk, for eksempel, har dette aspektet blitt mye behandlet av forsikringssystemer. Men for eksempel er det ingen som forsikrer den typen frost som har skadet gartnere og bønder i år: Noen steder minus 8 grader hele natten i en hel uke. Jeg satte sammen de mest moderne sprinklerne, men de frøs rett og slett. Så det er ikke akkurat samme sektor som de andre.
«Jeg vet ikke om noe land i verden som gjør dette fryktelig har gjort mye i en annen bransje, og klarte ikke å takle sine egne naturressurser i utgangspunktet. Vi må ta vare på jorda vår, ta vare på skogene våre, ta vare på hav og innlandsvann, fiske, foredling og så videre», mener statsråden.
Så, når vi skaper nok merverdi der, blir det også en robotfabrikk – det motsatte skjer ikke.
Det er ingen land som har blitt veldig rike fordi de ikke klarte å forvalte naturressursene sine. Det er rett og slett ingen.
Schmidt foretrekker derfor å si at vi bør tenke veldig seriøst, for eksempel i korndyrking, på hvordan vi kan tilføre verdi.
Šmits nevner som et eksempel: I Latvia bør det være 8 flere fabrikker på størrelse med «Dobeles zirnavnieks», som for tiden behandler alt veldig vellykket og eksporterer 10 % av kornet vårt. Vi har fortsatt 90 % å levere.
Vi må tenke på hva vi skal tilsette melken, fordi vi sender en tredjedel av melken til Litauen, vi må tenke på å tilføre maksimal merverdi til de allerede eksisterende gode landbruksproduktene som vi allerede produserer.
Problemet vårt ligger direkte i merverdien: vi må jobbe med det og ikke si: «Du vet, la oss legge disse feltene til side!»
Temaer
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
