Regissør Ingmars Čaklais og hans familie har kalt den engelske byen Birmingham sitt hjem i ti år. Det latviske kultursenteret, grunnlagt av begge, feirer femårsjubileum i år. «Vår hovedoppgave er å hjelpe latvierne som bor her med å bevare sin latviske status. Det er derfor vi ikke kalte vårt latviske senter, for eksempel «Punktina og Anton» eller «Enveis», men heller det latviske kultursenteret. Dette gjør ikke utelukke muligheten for partnerskap med britiske eller andre nasjonaliteter, fordi Birmingham er en veldig multikulturell by. Vår jobb er imidlertid å løse disse tingene, og på et veldig høyt nivå,» sier Ingmārs i en samtale med «Vakara Zinės».

Gi ting et nytt liv

Om sin daglige hovedbeskjeftigelse sier han: «Jeg eier noen få nettbutikker hvor jeg selger, som jeg kaller dem, «diverse støvsamlere». Det er alle slags «vintage» og antikke gjenstander, og jeg tjener penger på denne okkupasjonen fordi den bidrar til å opprettholde min «overlevelsesmodus». Kort sagt er spesialiteten min å lære å finne gjenstander å selge, og jeg liker også veldig godt å restaurere dem og sette dem i stand og deretter tilby dem til folk. Jeg trodde aldri jeg kunne lære så mye! Hvis lærerne mine hørte hva jeg skal si nå, ville de nok ledd mye, for kjemi og fysikk er nyttig for meg, fag jeg ikke studerte på skolen. Jeg har virkelig undersøkt og lært mye om disse tingene, og hver eneste virksomhet vi tilbyr kan ingen andre i England gjøre, og i noen segmenter er vi lederne!

Selger kofferter til en kjent film

Tingene som havner i Ingmars butikker og deretter til kjøperne er utvilsomt gamle, dyrebare og dyre. «Jeg kommer til disse tingene gjennom forskjellige ruter. For eksempel kan de kjøpes på utsalg, dit går britene med biler lastet med alle slags varer. Vi har selvfølgelig også våre leverandører og kunder, som vet hva de vil ha , så ofte er jeg mellomleddet», ler Ingmārs og innrømmer at ofte sammen med et sett med servise, kaster selgeren i en boks med gjenstander til ytterligere tjue leksjoner, hvor man noen ganger kan finne ekte perler. Noen ganger, når jeg mottar et objekt, jeg tror ikke engang det er unikt. Det var med klinkemaskinen, som jeg bestilte og ønsket å sette på salg, jeg måtte bare bestemme prisen. På jakt etter informasjon konkluderte jeg med at dette er en virkelig unik gjenstand, og en lignende kopi finnes i et av museene i England, så det er umulig å fastslå verdien av en slik gjenstand. I slike og lignende tilfeller gir vi disse varene til noen som gave eller gir dem til en person for bruk.

Mens han jobbet i denne bransjen, opplevde Ingmārs mer enn én unik situasjon: «Hvis noen vil kjøpe noe, er vi glade for det, men vi stiller oss aldri spørsmål om hvorfor akkurat en person kjøper en slik gjenstand. To-tre år hadde gått siden et kjøp, da Daci og jeg en gang satte oss ned for å bla i noen papirer fordi vi måtte lage en rapport. Plutselig ser vi en post om at en av våre kjøpere var et lager kalt «Bohemian Rhapsody»… Jeg begynte å tenke på hva det kunne være, og jeg innså: dette er en film, skaperne som kjøpte kofferter fra oss for tre år siden ! Jeg fikk virkelig gåsehud, fordi jeg virkelig likte denne filmen (den latviske tittelen er «Bohemian Rhapsody»), og dessuten er jeg en absolutt fan av bandet «Queen» siden skoledagene mine!»

Ingmārs og Dace søkte raskt etter filmopptaket og vandret rundt og tenkte: hvor er koffertene våre?! – Vi fant faktisk koffertene våre to steder, men jeg vil ikke si hvilken episode det var i, ler Ingmars og innrømmer at han av og til får den vage ideen om en gjenstand eller et fat som kan kjøpes til behov for en film eller en TV-serie, «men det er klart at det er umulig å gå tilbake til alle episodene for å se objektet ditt».

Det er spennende å se barn vokse opp

Siden Ingmar av og til nevner sine fire barn i samtale, virker det naturlig å spørre hva de gjør. «Min eldste sønn er 24 og han er en som kunne tenke seg å gjøre noe innen kino. For å oppnå dette går han gjennom en veldig vanskelig vei, er veldig selvstendig og gjør alt han tror er riktig. Han utvikler interessante meninger; vi er ikke enige om mange ting, men det er veldig spennende å se barna mine vokse opp!» Ingmar og Daces datter Eliza (21) studerer for tiden luftfartsingeniør ved University of Nottingham og, som Ingmar sier, «Jeg håper hun vil gjøre alle ideene sine til virkelighet». Det viser seg at Māris har ideer om romteknologi også, men hun gjør det fra en helt annen vinkel enn søsteren: «For ikke lenge siden så jeg en rapport fra oppskytingen av den store raketten med Māris, og han vet ikke hva du og jeg, vi kan lese nyhetene, men du kan fortelle hva som bør skrives om det. Han har også rettet seg mot et av universitetene hvor han kan tilegne seg denne kunnskapen.» I stedet bestemte hans yngre sønn Ernests, som for tiden er femten, at han ville studere juss: «På et tidspunkt kunngjorde han plutselig at han ville bli en kriminaletterforsker eller et «levende laboratorium» slik at han kunne etterforske forskjellige saker . Det er ikke klart for oss hvor han har det fra, for vi ser ikke alltid filmer av denne sjangeren eller TV-serien «Midsomer Murders». Vi presset ham så mye at han velger fagene han skal lære og de han skal gi opp. Generelt er det interessant, for Daci og jeg er begge advokater, men vi snakker ikke om det hjemme. Det ser ut til at denne interessen er en helt annen for ham. Om et par år får vi se hvordan det slår ut.» Ingmārs legger til at barna også er involvert i nesten alt foreldrene gjør, og har det bra med latvisk. – Jeg er glad for at de hjemme respekterer forespørselen min om å snakke. Latvisk, selv om engelsk er deres kommunikasjonsspråk på skolen og utenfor hjemmet. Og jeg er sikker på at de aldri vil bli engelske.»

Den driver med teater og presenterer latvisk poesi

Om Latvian Cultural Center, grunnlagt for ti år siden, sier Ingmārs Čaklais: «Prinsippet vårt er veldig enkelt: hvis du er klar til å komme og gjøre, utvikler noen [darbības] felt, så er du velkommen til laget. Hvis du bare vil bruke tingene vi tilbyr, er du velkommen til det. Det viktigste for oss er ikke å sette en hake, men å la alle gjøre som de vil». The Little Theatre i Birmingham ble også grunnlagt for fem år siden, og senere også det latviske teateret «Trepes» i London, selv om de mest aktive teaterskuespillerne fortsatt reiser fra London til Birmingham.

Apropos teater, Ingmars legger ikke skjul på at det er en hjertesak: «Det er viktig for oss å gjenvinne det gode ryktet til diasporaens teatre, slik det var før det gikk tapt. Derfor løftet vi forestillingene til et så høyt nivå, for å vinne tilbake publikum og få folk til å si ja, det er noe etter å ha sett produksjonen! Jeg synes vi lyktes. Jeg tar det veldig alvorlig og jeg har advart vennene mine om at jeg har to kriterier for alle som vil drive med teater. Den første: du må ha tid; hvis du ikke finner tid til å drive med teater, så er det klart at før eller siden går vi fra hverandre. Det andre: det må være en vilje. Hvis denne følelsen forsvinner, har du også forsvunnet.» Ingmārs legger til at en av de travleste daglige aktivitetene for senteret også er Birmingham Novus Club, drevet av styreleder Mārtiņš Vīksna.

Poetry Days arrangeres hvert år i Birmingham: «I dem har vi hedret Ojāras Vācieti, Māri Čaklo og Imanta Ziedonis, Māra Zālītis og Vizma Belševiča. I år planlegger vi å hedre Arija Elksni. På disse arrangementene minner vi folk om poesi på et veldig seriøst nivå, fordi jeg synes folk har blitt veldig slurvete i disse dager og hopper over mange ting. I fjor fikk vi et skikkelig sjokk, fordi den «gjennomsnittlige» latvieren i diasporaen ikke visste hvem Vizma Belševica var.» Men det var veldig forfriskende å se hallen full av tilskuere. «Det betyr at folk er interessert i poesi, noe som selvfølgelig gjør dem glade.»

Sosial funksjon og skulder til en venn

Riktignok medførte «Brexiten» for tre år siden flere endringer, hovedsakelig ved å blokkere strømmen av latviere som ønsket å jobbe fra Latvia til Storbritannia. «Men det er fortsatt mange latviere som jobber i England, og en av funksjonene som utføres av kultursenteret som vi driver er å hjelpe mennesker. Selvfølgelig måtte vi hjelpe mye under pandemien, da vi reddet folk selv i Hva om vi vet bedre hvordan vi skal opptre i ulike situasjoner, så både Daci og jeg er glade for å gjøre det, fordi hver av oss er spesialisert på forskjellige felt».

Når han forteller om dette, trekker Ingmars også frem et konkret eksempel: det britiske helsesystemet, som alle latviere som bor i England må forholde seg til fra tid til annen. «Du må kunne noen regler, som ikke er de samme som i andre deler av verden. Det er nasjonaliteter som veldig raskt blir «avhengige» av dette systemet og vet at for å få et raskt resultat, må du bokstavelig talt slå på mentalitet og gå til legen med et skrik.Jeg måtte si til latvierne: hvis dere vil få hjelp, må dere gjøre som dem og tenke: vil dere få hjelp eller vil dere opptre som dere synes passer? lærte sakte alle disse tingene, slik at vi virkelig kan hjelpe folk ved å låne en skulder til en venn. Vi har etablert et godt samarbeid med Birmingham City Council – vi er begge kriseledere og en informasjonskanal for dem, og informerer våre folk om noen detaljer og fremme kommunikasjon. Det er ulønnet arbeid. Dette er vår gave».

Presenterer show i Latvia

For to år siden, med deltakelse av Ingmārs og Latvian Cultural Centre i Birmingham, ble World Association of Latvian Amateur Theatres, eller «PLATS», etablert, som samlet tjue latviske diasporateatre rundt om i verden og feiret toårsjubileet dette år. «Vi har forberedt festivalen for diasporateatre «Dāvana Latvijai», som vil finne sted under sang- og dansefestivalen i kulturpalasset «Ziemeļblāzma», og der alle interesserte vil få muligheten til å se fire av dem i 2022 på festival for diasporateatre «PLATS solis» i Stockholm prisbelønte, anerkjente og godt mottatt latviske teaterforestillinger av eksperter – Māras Ķimeles, Lauras Grozas, Ata Rozentālas og Dzintars Krūmiņas, som ble skapt i Danmark, Irland, Norge og Storbritannia. »

Alle fire forestillingene er basert på dramaturgien til latviske forfattere bosatt i Latvia, satt opp i diaspora-teatre og fremført på scenen av skuespillere fra diaspora-amatørteatre. «Vi vil presentere «Grand Prix»-vinnerne «PLATS solis» – showet «Eyes full of fog» fra Norge, og sølvprisvinnerne – showet «Chir, chir!» fra Birmingham’s Little Theatre, musikalshowet «Trapped in the fog» fra Irland, som mottok bronseprisen på festivalen, samt stykket «Hour of the Stars of Eda», valgt av Kultursenteret, som skal bringes til Riga av et teater fra Danmark.

Ingmārs påpeker at denne gaven til Latvia er utarbeidet med stor omhu, og «vi er virkelig takknemlige for muligheten til å ha teatre i Riga i en tid da latviere samles her, ikke bare fra mange land i verden, men også fra alle regioner av Latvia».