• Polen hevder at invasjonen av Ukraina viste behovet for å avslutte Europas avhengighet av gass og olje fra Russland
• – Denne pågående konflikten og krigen overbeviser oss om at vi ikke lenger trenger utpressingsverktøy fra Gazprom og den russiske føderasjonen – Anna Moskwa i et intervju for POLITICO
• Mens EUs reaksjon på separasjonen fra Russland tidligere var svak, er det nå betydelig at Tyskland også høres minst like ut som Polen
• Den største utfordringen for et grossistbrudd med Russland er at det sannsynligvis vil skyte prisene i været på et kontinent som allerede sliter med inflasjonsbomben.

Originaltekst på POLITICO.EU-nettstedet

Polen er av den oppfatning at den russiske invasjonen av Ukraina viser at tiden er inne for EU til å gjøre noe det ikke klarte i tidligere kriser: eliminere russerne fra energiforsyningskjeden til Europa.

Tidligere løfter om å få slutt på Europas avhengighet av russisk olje og gass har aldri gått langt. EU har gjentatte ganger lovet å finne nye energikilder etter vinterforsyningskrisen i 2009 og den russiske invasjonen av Krim i 2014, men lite har skjedd. I virkeligheten har ting bare blitt verre. I 2020, rundt 35 prosent. av den totale gassimporten til EU kom fra Russland, opp fra 26 %. I 2010

Anna Moskwa, den polske klima- og miljøministeren, sa at krigen mellom Russlands president Vladimir Putin og Ukraina kunne endre denne kontoen og la til at hun ønsker at hele EU skal «avrussifisere» sin sektor.

– Denne pågående konflikten og krigen overbeviser oss alle om at vi ikke lenger trenger utpressingsverktøy fra Gazprom og den russiske føderasjonen – sa han i et intervju med POLITICO, og refererte til Moskvas statsmonopol innen gasseksport.

Mateusz Morawiecki sa forrige uke at Kreml ganske enkelt gjør sine olje- og gassinntekter om til «aggresjon, invasjon». Morawiecki ba tirsdag Brussel legge til kull først, og deretter olje og gass på listen over forbudte importer fra Russland. Han la til at Polen er klar til å innføre en kullembargo «i morgen også», men den trenger godkjenning fra EU-kommisjonen.

I årevis har Polen forberedt seg på å minimere sin avhengighet av russiske forsyninger. Kontrakter med Gazprom utløper i 2023 og gass vil begynne å strømme fra Norge gjennom den nye gassrørledningen Baltic Pipe. Polen utvider også terminalen for flytende naturgass i Świnoujście ved Østersjøen og signerer nye kontrakter med andre leverandører fra land som USA og Qatar.

Foreløpig 55 prosent. gassen importert fra Polen kommer fra Russland. Baltic Pipe vil tillate Polen å importere samme mengde gass som det for tiden kjøper fra Gazprom – vurderer analysesenteret Forum Energii. Russland leverer også 75 %. kull importert fra Polen.

Polen understreker at denne diversifiseringsmodellen er overførbar. – Vi er helt klare og deler gjerne våre erfaringer – sa Anna Moskwa.

Resten av teksten er under videoen

Mens EUs reaksjon på separasjonen fra Russland tidligere var svak, er det nå betydelig at Tyskland også høres minst like ut som Polen.

– Energipolitikk er en sikkerhetspolitikk – sa den tyske økonomi- og klimaminister Robert Habeck i forkant av mandagens møte med EUs energiministre. – Å styrke vår energisuverenitet styrker vår sikkerhet. Derfor må vi først overvinne vår store avhengighet av russisk import av fossilt brensel – krigsherskeren er ikke en pålitelig partner, la han til.

Det største tegnet på at Berlin sannsynligvis er villig til å revurdere sitt langsiktige forhold til den russiske energiindustrien, er at landet har suspendert Nord Stream 2-rørledningsprosjektet, som forventes å pumpe Gazprom-gass direkte til Tyskland.

Tyskland kunngjorde også at de vil bygge LNG-terminaler i nær fremtid for å redusere avhengigheten av russisk gass. Og i en situasjon som ville vært utenkelig for noen dager siden, gjenopptar politikerne debatten om landets atomkraftverk skal gå lenger enn planlagt for avvikling i år, selv om en politikkendring i det fortsatt er svært usannsynlig.

Andre tegn på en flytting bort fra Russland inkluderer det Helsingfors-baserte energiselskapet Helen, Finlands største varmeleverandør. Han bestemte seg for å boikotte russisk kull. Centrica, eid av British Gas, sa at det jobber med å «terminere våre gassforsyningskontrakter med russiske partnere». Andre store energiselskaper er også ute etter å selge eller på annen måte redusere sitt kommersielle engasjement i Russland.

Mandag ba EUs energiministre kommisjonen «umiddelbart vurdere ytterligere alternativer for å redusere avhengigheten av én enkelt leverandør». Moskva-ministeren sa at Brussel vil presentere et «veikart» for å minimere energiavhengigheten av Russland. Dette er imidlertid et langsiktig perspektiv da mange land fortsatt er for avhengige av Russland for råvarer.

Den største utfordringen for et grossistbrudd med Russland er at det sannsynligvis vil skyte prisene i været på et kontinent som allerede sliter med en inflasjonsbombe.

«Å kutte importen fra Russland vil i det minste holde prisene svært høye og mest sannsynlig, hvis forbudet var på plass, ville det øke dem, spesielt i perioder med høye forbruk,» sa Phuc-Vinh Nguyen, en energiforsker ved Jacques Institute. Delors.

Han understreket også at EU bør søke alternative forsyningskilder, men la til: «Årlig import fra Russland vil ikke dekkes fullt ut av andre kilder og vil kreve at medlemslandene setter inn tilstrekkelige tiltak for umiddelbart å redusere energietterspørselen.»

Til tross for disse kostnadene sa Anna Moskwa at Polen vil støtte inkludering av olje, gass og kull i EUs sanksjonspakke, selv om et slikt skritt er sterkt imot av land som Italia.

– Vi vil være i stand til å ta denne avgjørelsen, med tanke på at Ukraina i dag ikke bare forsvarer Ukraina, men (…) de facto forsvarer hele Europa – sa den polske ministeren. Anna Mosca innrømmet at EU neppe vil gjøre et så avgjørende grep nå, men la til: «Spørsmålet om sanksjoner og posisjoner endres hver dag».

– Hvis vi ser på SWIFT: inntil for noen dager siden var det ikke mulig, men det var allerede mulig for to dager siden – sa han, og refererte til tiltak rettet mot å blokkere Russlands tilgang til det internasjonale betalingssystemet.

– Vi kan se at etter hvert som konflikten fortsetter, blir det mer og mer fleksibilitet. Vi håper derfor at varesanksjoner er et element som kan oppstå. Vi vil fortsette å ta opp dette spørsmålet, spørre og støtte, i håp om at en avtale til slutt vil bli oppnådd, sa Moskva.