Vi vil ikke lære noen som har deltatt på et skiskyting- eller langrennsrenn i livet: Voksing er en viktig del av en utøvers prestasjoner. Der husker vi for eksempel Martin Fourcade, 14. i en massestart i Nove Mesto i begynnelsen av 2020 etter å ha truffet 15 terminaler som bokstavelig talt satt fast i snøen, mens han kjempet med Johannes Boe om Big Globe. . «Jeg følte meg hjelpeløs, jeg kjempet ikke med de samme våpnene som de andre,» tryglet franskmannen ved ankomst.

Voksen er dette produktet som påføres under sålen på skiene for å la det gli bedre. I hvert team er spesialiserte tekniske ledere. De forbereder skiene etter type snø og værforhold, etter en oppskrift som tilhører dem. Men denne sesongen har situasjonen endret seg. Vi må klare oss uten ingrediensen som ligger til grunn for alt, fluor.

Ingen biler, ingen tester … Ingen tester, ingen forbud

For å være mer presis tolereres det fortsatt, men med en veldig lav hastighet. Fordi fluoret i voks er giftig for helse og miljø, som en oppløftende undersøkelse av L’Equipe Explore utgitt i november. Forskere og leger ventet ikke på at denne publikasjonen skulle innse det, heller ikke Det internasjonale skiforbundet (FIS), for den saks skyld, som vurderte å forby fluorvoks ved begynnelsen av sesongen 2020-2021. Avgjørelse utsatt i ett år … så enda et. Vi må i det minste vente til regnskapsåret 2022-2023 for å se fluor helt forsvinne fra kretsen.

Grunnen er enkel. Det er foreløpig ingen testmaskiner. «Utviklingen tok mye lengre tid, innrømmer Pierre Mignerey, direktør for langrenn ved FIS. Faktisk er teknologien der. I dag er det mulig å oppdage tilstedeværelsen av fluor på en skisåle. Men det er fortsatt problemer med portabilitet og hastighet å løse. De eksisterende maskinene er faktisk svært store og må enkelt kunne fraktes til konkurransestedene. Videre tar det fortsatt for lang tid å ta målingene. En test krever hundre målinger per punkt, med tre ulike punkter å analysere på skien. Vi lar deg forestille deg tiden det tar å sjekke ut de hundrevis av konkurrentene ved starten av en skiskyttersprint.

Øving før avreise eller ingenting

Målet med FIS er å utvikle en slags liten infrarød pistol som sender data direkte til en datamaskin. Alt dette bør ikke ta mer enn 30 sekunder per ski. – Hvis det trengs mer, vil det bety at vi ikke kan teste før start, men etter løpet, sier Pierre Mignerey. Dette ville by på to problemer: en ren ski kan ha blitt forurenset ved å ha passert en fluorvokset ski i løypene, og straff kan bare brukes i etterkant, noe som aldri er gode nyheter for skianlegget.

«Vi trenger et resultat på banen umiddelbart, ellers går vi inn i et problem som ligner på antidoping», sa teamlederen vår. En enhet, utviklet av et tysk selskap, testes for tiden. Et første batteri var allerede installert i vinter, men resultatene var ikke pålitelige nok mens eksperimentet ble utført i laboratoriet. Det er nok å si at vi var et stykke unna å oppnå noe tilfredsstillende utendørs.

FIS arbeidsgruppe om emnet arrangerer et møte annenhver uke for å informere om fremdriften i arbeidet. Pierre Mignerey:

Tanken er å være klar så snart som mulig, før slutten av vinteren, for å kunne gjennomføre felttester og offisielt innføre dem fra neste juli. Vi er selvsikre, men vi kan ikke forplikte oss til noe på dette stadiet. «

I mellomtiden er det derfor det europeiske direktivet om forbud mot perfluoroktansyrer (PFOA eller C8 fra deres lille navn), som trådte i kraft i juli i fjor, som gjelder. Lagene måtte kvitte seg med alle voksprodukter som ikke lenger oppfylte standardene i sommer, rundt 90 %. Alle ser tydeligvis litt mistenksomme ut i starten av sesongen. Selv om det allerede er funnet erstatningsprodukter, ikke nødvendigvis mindre effektive, hva sier det at naboen ikke bruker et forbudt pulver?

Hvor effektive er kontrollene denne sesongen?

Alle nasjonale forbund har blitt bedt om å signere et brev der de forsikrer seg om at de er klar over eksistensen av den nye forskriften. I motsetning til langrenn, som tilsynelatende mente å være nok, hadde skiskyting som mål å tilfeldig sjekke tilstedeværelsen av disse produktene i lagets voksbåser. Du trenger ikke å hete Lance Armstrong for å se begrensningene hans. Oppbevaring er alltid mulig andre steder …

Sjekket ut forrige uke tok lederen av den norske delegasjonen, Tobias Dahl Fenre, seg friheten til å sende et brev til IBU for å fortelle hva han mente. Spoiler, ikke så bra. «Bare ett produkt ble testet, jeg skulle gjerne ha bedt om å se alt vi hadde,» sa han avisen NRK Nordland. For ellers blir det veldig lett å skjule ting. «

Det ikke-fluorerte våpenkappløpet

IBU-svar? «Systemet er ikke perfekt, men det er så bra som det er nå,» sa manager Felix Bitterling. Det er alltid bedre enn å ikke gjøre noe. Denne helgen er det planlagt et møte mellom Det internasjonale forbundet og lederne for vokscellene for å diskutere mulige forbedringer.

Den generelle oppfatningen er at teknikerne ved de nasjonale kåringene fortsatt har bedre ting å gjøre enn å stjele noen gram PFOA. Det er snarere det ikke-fluorerte våpenkappløpet som pågår nå, for å være fullt forberedt når totalforbudet faller. Med et spørsmål. «For nå, med fluor, har vi implementert protokoller som lar deg beskytte deg selv godt. Klarer vi det i morgen, uten fluor, med andre produkter? plasserer Grégoire Deschamps, den tekniske sjefen for det franske laget, i en RMC-artikkel. Det vil uunngåelig være et molekyl som vil erstatte det … Vil det være mindre skadelig eller mer skadelig? Voksprodusenter har lett etter en måte å unngå dette spørsmålet på i flere år.