Sjefredaktøren for avisen Diena Gatis Madžiņš påpeker at: «Tatt i betraktning den økende interessen fra individuelle institusjoner, tjenestemenn og media de siste dagene for beregningene gjort av Diena i forhold til de potensielle konsekvensene av 600 millioner euro for det latviske statsbudsjettet ønsker avisen Diena å utelukke enhver manipulasjon i forhold til den potensielle journalistiske vurderingen og uttrykker et håp om at den plutselige og samtidige masseinteressen og presset på artikkelforfatteren ikke er en del av en organisert kampanje.

I utgivelsen av 13. desember på dagen De økonomiske konsekvensene kan være ødeleggende, basert på sine kilder og beregninger, konkluderer med at for den latviske økonomien, kan avgjørelsen fra Konkurranserådet i saken om det såkalte «byggekartellet» skape behov for å finne totalt 600 millioner euro i tilleggsmidler til dekke bøter og utgifter. Kampanjelignende offentlig interesse de siste dagene, nylige publikasjoner av Mar Martinsson kontrollerte selskapet Velve, som er i fullstendig motstrid med kunngjøringene fra Konkurranserådet om saken, og etter press finner vi det nødvendig å forklare grunnlaget for vår beregninger.

Vi understreker også at, gitt sakens betydning, vil Diena ikke begrense seg til å lage en publikasjon, men vil fortsette å analysere situasjonen, statusen i beslutningsprosessen til Konkurranserådet, inkludert det faktum at vi har sendt ytterligere spørsmål til noen av de høyeste (ansvarlige) tjenestemennene i landet, svar som vi håper å få i nær fremtid.

For å gå tilbake til spørsmålene Diena har mottatt om de anslåtte 600 millioner euro, informasjonskilder osv., påpeker vi følgende.

Kilden til informasjonen er først og fremst avgjørelsen fra Konkurranserådet, anklaget i retten og ennå ikke trådt i kraft angående betaling av boten og eventuelle justeringer fra EU-kommisjonen. På bakgrunn av at vedtaket foreløpig ikke har trådt i kraft på nevnte sider, er ikke alle mulige rettslige konsekvenser som kan oppstå for eksempel for statsbudsjettet kjent. For dette rådførte Diena seg også med flere konkurranserettslige advokater, som uttrykte svært like meninger om sakens videre utvikling, i tilfelle retten ikke opphever KPs avgjørelse. Størrelsen på kartellet og summene som står på spill er virkelig enorme, så det er også ganske logisk at offentlighetens og Dagens interesse for denne saken vil øke dersom retten opprettholder avgjørelsen.

I følge opplysningene fra Konkurranserådet deltok 10 byggefirmaer i «kartellet av byggherrer» og innenfor kartellet identifiserte KP minst 70 «karteliserte» kontrakter til et samlet beløp på 686 989 991 euro.

Det absolutte flertallet av prosjektene iverksatt under det påståtte kartellet er objekter under kontroll av stat og kommuner. Anbudskontraktene ble inngått med direkte involvering og medvirkning fra statlige og lokale institusjoner, og samarbeidet mellom byggefirmaene og statlige og lokale institusjoner er langvarig. Det er ingen grunn til å tro at en så ambisiøs prosess med så mange kontrakter kan gjennomføres uten oppdragsgivers viten.

Tilgjengelig informasjon viser at KP tok avgjørelsen om den forbudte avtalen basert på samtalene som ble overhørt av KNAB, og ikke ved å sjekke hver spesifikke «kartelerte» kontrakt separat. Offentlig tilgjengelig informasjon om samtaler avlyttet av KNAB lar oss også konkludere med at «kartellet» kan ha blitt hjulpet av politikere og representanter for stat/by myndigheter. Tidsskriftet Ir skrev tidligere at navnene på rundt 10 politikere dukker opp i saken. LSM.lv-portalen ga også nyhetene.

I henhold til paragraf 30 i vedlegg 5 til FM-retningslinjene, er det forbudt å anvende finansielle korreksjoner på følgende beløp med samtykke fra søkerne (Retningslinje nr. 2.7 fra det styrende organ om anvendelse av finansielle korreksjoner, rapportering av inkonsekvenser funnet i av EU-midler, inndriving av utgifter som påløper unødig 2014-2020 i programmeringsperioden):

a) 10 %, hvis søkerne har utført den forbudte avtalen uten hjelp fra et subjekt i styrings- og kontrollsystemet eller fra kontraherende stasjon, og et av selskapene som er involvert i den forbudte avtalen har fastsatt den spesifikke kontrakten;

b) 25 %, hvis bare samarbeidende deltakere/bedrifter deltar i anskaffelsesprosedyren, har konkurransen blitt betydelig redusert;

c) 100 %, dersom subjektet for styrings- og kontrollsystemet eller oppdragsgiver har deltatt i prosessen med forbudte avtaler mellom budgivere, ytet bistand til budgivere som gjennomfører forbudte avtaler, og en av budgiverne som har vært involvert i opprettelsen av forbudte avtaler inngikk den spesifikke kontrakten.

Dersom hver inngått kontrakt således ikke undersøkes og vurderes separat, men alle «karteliserte» kontrakter antas å ha blitt gjennomført innenfor rammen av kartellet, så er det grunn til å anta at ved ikrafttredelsen av KP-vedtaket, kan siktes til en god del av 686.989.991 euro (som medfinansieringen av Staten og Kommunene skal trekkes fra, som vanligvis er rundt 10%-20%).

Her bør det tas i betraktning at noen av de involverte byggefirmaene, selv etter perioden nevnt i KP-vedtaket (tiden med avlyttede telefonsamtaler), deltok og vant statlige anbud som var medfinansiert av EU, hvor finansieringsbegrensninger kan også gjelde. Det gjøres oppmerksom på at endringene i lov om offentlige anskaffelser også trer i kraft 1. januar 2023, som foreløpig uklart gjelder direkte for søkere som vedtak om konkurransebrudd kan tre i kraft for.