Mažvydas Jastramskis, doktor i statsvitenskap og foreleser ved Institutt for internasjonale relasjoner og politiske vitenskaper ved Universitetet i Vilnius, diskuterer demokrati og dets betydning ikke bare i universitetets auditorier, men også i offentligheten ved å kommentere politiske prosesser i landets liv. . Statsviteren som skrev boken om presidentinstitusjonen i Litauen sier at demokrati som styreform er en ekstremt mangefasettert prosess der alle ser ulike fordeler.

– Av alle tankene om demokrati er kanskje det mest gjentatte det tjuende århundre. «Demokrati sies å være den verste styreformen, bortsett fra alle de andre som allerede er prøvd.» vil vitenskapen være enig i denne ideen?

– La meg svare på et spørsmål stilt av valgforskerne Nico Cheeseman og Brian Klaas, som jeg har stor respekt for. Tenk deg å bli født i en hvilken som helst stat med noen form for regjering. Vil du velge demokrati eller et autoritært regime? Vil du risikere å gå inn i et godt styrt, men ikke helt demokratisk land som Singapore? Jeg tror ikke. Hvert eneste Singapore i verden har Venezuela og Zimbabwe.

Demokrati er nødvendig fremfor alt fordi mennesket, dessverre, er ufullkomment. Tilgi meg for denne klisjeen, men vi må innse fordelen med demokrati. Menneskets ufullkommenhet, inkludert politikere, krever en mekanisme for å utvise dårlig makt i valg. Videre tilbyr demokratiet oss en innledende pakke med sivile og politiske rettigheter som ikke er tilgjengelige andre steder. Jeg tror en god del.

– Du sier at demokratier er rikere. Hvorfor tror du det er slik? Det er ingen grunn til å se langt etter eksempler: Etter å ha gjenvunnet sin uavhengighet har Litauen valgt det liberale demokratiets vei og har fulgt den i over 30 år. Den økonomiske fremgangen som ble oppnådd i landet vårt i den perioden regnes som en stor suksesshistorie.

Litauere setter pris på muligheten til å stemme, ytringsfrihet og andre politiske rettigheter. Men det er også tydelig at det mangler åpenhet i samfunnet, en bedre gjennomføring av likhet for loven.

– Ja, ekte demokratier er i gjennomsnitt mer økonomisk avanserte. Det skal bemerkes at årsaksrekkefølgen ikke er enkel her. I klassisk politisk forskning, som Ronald Inglehart, finner vi argumenter for at økonomi i seg selv fører til demokratisering og at et bedre liv fører til mer liberale og liberale mennesker. For å oppsummere vil jeg imidlertid si at forbindelsen er gjensidig og støttende. Ikke bare sammenligninger som i Hviterussland og Litauen, men også eksempler i andre regioner, som Afrika, går helt klart inn for demokrati.

Ser vi dypere ser vi at frie valg setter regjeringen inn i minst en viss investering i utdanning. Videre fremmer et etablert og konsolidert demokrati opprettelsen av høyt kvalifiserte arbeidsplasser og utdannede borgere. Selvfølgelig blir de senere en aktiv del av samfunnet og en viktig velgerskare av politiske partier. Demokrati er uatskillelig fra en blandet markedsøkonomi og en sterk middelklasse, og denne sammenhengen minner om symbiose.

– Tror du det litauiske folket er fornøyd med demokratiet i landet? Hvilket forhold har samfunnet vårt til det?

– Jeg kunne ikke svare entydig, for tilfredshet med demokrati er et komplekst begrep. Ja, du kan bare spørre folk om de er fornøyde, det gjør også politiske sosiologer og andre forskere. Det er imidlertid ikke helt klart hva respondentene mener når de svarer på et slikt spørsmål. I nyere valgstudier var antallet mennesker fornøyde og misfornøyde med demokratiet i Litauen likt.

Fra det jeg vet og som jeg kjenner dypest med, vil jeg oppsummere at det litauiske folket setter pris på muligheten til å stemme, ytringsfrihet og andre politiske rettigheter. Men det er også tydelig at samfunnet mangler åpenhet, en bedre gjennomføring av likhet for loven. Noen borgere av demokrati ønsker også mer økonomisk fremgang, sosial rettferdighet, slik at rikdommen som skapes når ut til så mange mennesker som mulig.

– Du sa at demokratier er mer opptatt av miljøet. Fordi?

– Demokratier ser faktisk litt bedre ut i snitt i grønne politiske indekser. For eksempel vil de ledende landene i denne forstand være kvalitetsdemokratier: Danmark, Sverige, Norge. Først og fremst fordi i virkelige demokratier har menneskelivet og dets kvalitet en større verdi. Det må imidlertid erkjennes at dette ikke er en sterk kobling og jeg vil ikke kalle det det ved lov. Og blant demokratiene er det land hvis miljøinnsats dessverre fortsatt er svært liten. Men hvis det er håp for verdens fremtid, vil vi se det i demokratiske, åpne land som bryr seg om sine innbyggere.