I løpet av Pisanos levetid signerte han seg vanligvis som Bonacci, som betyr «den lykkelige». Noen ganger brukte han også pseudonymet Bigollo. Dette ordet betyr «reisende» på den toskanske dialekten, så vel som «accidia». Det er fortsatt en versjon om at navnet Fibonacci er en forkortelse av to ord «filius Bonacci» eller sønn av Bonacci.

National Geographic-programmet «History: Just the Interesting Parts», som sendes 23. november klokken 22:00, tilbyr å lære interessante fakta om tidligere hendelser og menneskene som skapte dem.

Som en anerkjennelse for denne matematikerens bidrag til utviklingen av vitenskapen, feirer verden Fibonacci-dagen 23. november. Datoen er ikke valgt tilfeldig fordi 1, 1, 2, 3 er de første tallene i Fibonacci-sekvensen. På Fibonacci-dagen inviterer «National Geographic» deg til å lære om viktige matematiske oppdagelser og priser mottatt av de som fremmer denne vitenskapen inn i det 21. århundre!

Oppdagelser som har vært grunnlaget for det moderne liv

Den skotske ingeniøren og politisk økonomen William Playfair kan kalles faren til statistisk grafisk illustrasjon. Allerede i 1786 publiserte han «Atlas of Commerce and Politics» illustrert med grafer, men i sitt arbeid «Statistical Breviary» skal han ha brukt grafene til sirkelen inndelt i sektorer og sammenligningen av flere sikk-sakk-linjer for første gang i verdenshistorien. Dette lettet i stor grad presentasjonen av landets økonomiske indikatorer.

I dag er det mye enklere å lage ulike grafikk av datamaskiner og programvare – «Excel», «PowerPoint», kanskje uten denne innovasjonen fra Pleifer ville vi ikke hatt den nå så kjente infografikken.

De moderne teknologiene som vi fortsatt bruker i dag skyldes i stor grad en annen matematiker av skotsk opprinnelse – James Clark Maxwell (1831-1879) og hans forståelse av universets grunnleggende prinsipper. Han var den første som formulerte teorien om det elektromagnetiske feltet, som faktisk var grunnlaget for elektrisitet og elektronikk, inkludert radio, fjernsyn og annen kommunikasjon. Det har også i stor grad bidratt til den moderne vitenskapelige og industrielle revolusjonen.

Han var forresten også den første som utviklet fargefotografi. Interessant nok, på skrivebordet til den berømte fysikeren Albert Einstein, sammen med fotografier av Michael Faraday og Isaac Newton, var det også et innrammet portrett av Maxwell, for uten Maxwells oppdagelse ville det ikke vært noen Einsteins oppdagelser.

Foto: ANNONSEBILDE

Den britiske matematikeren Alan Turing gikk ned i vitenskapens historie som grunnleggeren av teorien om kunstig intelligens. Uten den ville det sannsynligvis ikke vært noen datamaskiner og annen moderne teknologi. Under hans ledelse, under andre verdenskrig, ble en algoritme perfeksjonert, ved hjelp av hvilken det var mulig å knekke kodene til den beste krypteringsmaskinen til nazistene «Enigma».

I mellomtiden regnes den engelske matematikeren Ada Lovelace (1815-1852) som den første programmereren i verden. Som eneste barn av den store engelske poeten Lord Byron har hun blitt kalt den mest kjente tidlige intellektuelle opprøreren i britisk historie. Det var hun som oversatte og tilpasset læren til den store italienske matematikeren Luigi Menabrea (1809-1896) til den første datamaskinen som ble oppfunnet av Babbage. Fakultet for informatikk ved University of Latvia tildeler forresten Ada Loveleis-stipendet til den beste studenten hvert år.

De mest fremragende matematikerne tildeles en medalje

Kjemiker, ingeniør, oppfinner, gründer og filantrop Alfred Nobel anså matematikk for å være en abstrakt vitenskap, derfor deles ikke prisen oppkalt etter ham til representanter for dette vitenskapsfeltet. Industrimannen og oppfinneren av dynamitt mente at prisen burde deles ut til funn som har praktiske anvendelser. Dermed har Nobelprisen blitt delt ut siden 1901 for oppdagelser og bidrag til medisin, fysikk, kjemi, fysiologi, samt fremme av fred og litteratur.