På spørsmål om flyktninger fortsatt bruker ruten Ukraina-Polen-Litauen-Latvia, svarte Trofimovs at flyktninger i utgangspunktet er registrert ved den ytre grensen, men de personene som krysset EUs indre grense vises senere i statistikken hvis de er tilstrekkelige for sosialhjelp i Latvia. Trofimov understreket at flyktninger i Europa gis midlertidig beskyttelse slik at de får mulighet til å reise uten hindring.

Flere organisasjoner har anslått at Russlands massive angrep på kritisk infrastruktur har økt antallet flyktninger som kommer inn i Europa litt. «For tiden er det en moderat økning i antall flyktninger i Europa. Samtidig observerer vi for øyeblikket ikke en økning i tilstrømningen av mennesker til Latvia, men er klar over appellen fra Ukrainas president til ukrainere for å be om asyl, er det nødvendig å forberede seg på verste fall», understreket IeM-representanten, som opplyser at IeM har utarbeidet en oppdatert plan for mottak av flyktninger.

Trofimovs bemerket at økonomidepartementet konseptuelt har blitt enige om planen med tiltak for å gi støtte til det ukrainske folket i Latvia i 2023, der det ennå ikke er oppnådd enighet om noen spørsmål.

Planen må snart gjennomgås av regjeringen. LETA-byrået har allerede skrevet at den totale kostnaden for arrangementsplanen er 215 millioner euro, hvorav 204 millioner euro trengs i tillegg fra midlene til statsbudsjettet for uforutsette saker, mens 1,26 millioner euro – fra det bevilgede budsjettet. Det forventes å samle inn mindre enn 10 millioner euro i utenlandske finansielle instrumenter. Beregningene er veiledende, da planen forutsetter ankomsten av totalt 40.000 ukrainske flyktninger til Latvia.

Så langt har 34.964 flyktninger bedt om hjelp i kommuner, hvorav de fleste er kvinner og barn. For tiden er 11 535 flyktninger faktisk tatt imot med hjelp fra lokale myndigheter. 37 262 personer fikk midlertidig oppholdstillatelse. 7 246 personer har etablert lovlige arbeidsforhold i Latvia.

På dagens møte støttet kommisjonsmedlemmer konseptuelt de foreslåtte endringene fra «Felleslisten» til loven om støtte til sivile i Ukraina, som er relatert til de gjentatte donasjonene fra kommunale aksjeselskaper for den generelle støtten til det ukrainske samfunnet i 2022. Styreleder i det kommunale selskapet «Rīgas satiksme» (RS) Jineta Innus informerte parlamentsmedlemmer om at RS planlegger å donere ytterligere ti busser som brukes i hovedstaden til Ukraina.

Forsvarskommisjonen vil be om at lovforslaget tas med på dagsordenen for sesjonen til Saeima 1. desember og anses som haster. Kommisjonens leder, Raimonds Bergmanis (AS), har tidligere sagt at disse endringene kan brukes til å innlemme utvidelsen av flyktningstøtten i loven etter utgangen av dette året, når det ikke lenger vil være forutsett i tidligere vedtak.