I følge politikeren ble deres ikrafttredelse igjen utsatt til utgangen av dette året med regjeringens oppgave å bringe en formulering, en lovendring, som lovfester en kurv av allmenn helsehjelp finansiert over statsbudsjettet.

Etter Pavluts vurdering bør kretsen av personer som er kvalifisert for statlig finansiert helsehjelp være smal, for i dag får alle innbyggere det. Samtidig er det også folk i Latvia som faktisk ikke bor i Latvia, men som returnerer til landet om sommeren, på ferie, og bruker det statlige helsesystemet. For eksempel brukte 1100 personer (borgere, ikke-borgere) i fjor statlige helsetjenester med oppgitt adresse utenfor Latvia.

Begrensningen gjelder følgelig personer som har oppgitt på nytt bosted utenfor Latvia, men som har mottatt helsetjenester her. I 2022 var det rundt 8000 slike mennesker. På den annen side, hvis «to basket»-systemet trådte i kraft, ville hundretusener av mennesker ikke få helsetjenester fullt betalt av staten, forklarte innenriksdepartementet til Leta-byrået.

«Det bør være klart definert hvilken gruppe borgere som har og ikke har rett til statlig finansiert helsehjelp. Løsningen er å si at helsevesenet i Latvia er finansiert for erklærte innbyggere. Dette er viktig, fordi erklærte innbyggere er skattemessige innbyggere er faktisk skattepliktig, men vi har ikke verktøy i helsevesenet som oppfordrer folk til å oppgi, sa Pavlyuts.

Samtidig la han til at uansett alternativ vil akuttmedisinsk behandling bli gitt til alle.

En annen løsning er å pålegge tilleggsskatt, det vil si skattlegge ubeskattede grupper med sosialavgift eller helseskatt, men dette er ikke forenlig med regjeringens skattefrie politikk, og avviker heller ikke fra dobbeltkurvprinsippet.

Derfor foreslår innenriksdepartementet å forlate den grunnleggende helseforsikringskurven, avskaffe dobbeltkurvsystemet og fastslå at helsehjelp i Latvia skyldes faktisk erklærte borgere i landet og spesifikt definerte grupper, som starter med barn og slutter med flyktninger.

Som departementet forklarte til LETA-byrået, i samsvar med oppgaven Saeima har gitt, har innenriksdepartementet gjentatte ganger videresendt forslaget om innføring av en omfattende nasjonal obligatorisk helseforsikring for koordinering med departementer og møter i koalisjonssamarbeidet. Etter departementets vurdering diskriminerer og begrenser «to basket»-systemet tilgangen til helsehjelp for hundretusenvis av mennesker.

Departementet sier at til tross for jevnlig promotering av saken, har det ikke vært mulig å komme til enighet med andre koalisjonsdepartementer og partier. Hovedinnvendingen innenriksdepartementet tar opp gjelder personer som har oppgitt sitt bosted i Latvia, men som faktisk bor andre steder. Fra departementets side kan problemene med bostedserklæringen løses på andre måter, ikke hos leger. Hensikten med helsevesenet er ikke en kontrollmekanisme, men beskyttelse av menneskers helse, så innenriksdepartementet ønsker å relansere dette initiativet som vurderes av koalisjonen og Saeima innen 1. oktober.

Parlamentsmedlemmer støttet helsedepartementets forslag, og erkjente at mange steder i verden beveger seg bort fra denne typen kurvforsikringssystemer, og at Latvia også bør gå nærmere det.