Både i grønnsaks- og fruktsektoren overstiger importen eksporten betydelig. For eksempel var verdien av importerte grønnsaker i 2014 nesten tre ganger høyere enn den som ble eksportert. Landene som importerer mest grønnsaker er Spania (30 %), Nederland (26 %) og Litauen (19 %).

På den annen side er hovedeksportmarkedet for latviske grønnsaker de baltiske landene, som 70 % av alle grønnsaker ble eksportert til i 2014. Med stengingen av det russiske markedet økte volumet av grønnsaker eksportert til EU-land, som det tidligere ble eksportert til små volumer: Tyskland, Norge, Polen, etc.

Latvias handelsbalanse med frukt og bær er også ekstremt negativ: verdien av importerte produkter overstiger verdien av eksporterte produkter mer enn tre ganger. De viktigste importørene av frukt og bær i 2014 var Spania (26 % av totalverdien), Nederland (21 %), Litauen (20 %).

Hovedmarkedet for frukt og bær eksportert fra Latvia er de baltiske landene, som 84 % av alle produktene ble eksportert til i 2014. Med stengingen av det russiske markedet økte volumet av grønnsaker eksportert til Estland, Litauen og Polen, samt Hviterussland.

Videre konkluderte analyse fra innenriksdepartementet med at EUs frukt- og grønnsaksmarked ennå ikke har kommet seg etter det russiske forbudet mot import av EU-landbruksprodukter som ble innført i august 2014. Det var et slag for produsenter av EU, fordi i 2013 30 % av all frukt og grønnsaker eksportert fra EU gikk til Russland.

ZM-eksperter påpeker også at på grunn av de ugunstige værforholdene som påvirket polske frukt- og grønnsaksprodusenter sommeren 2015, er frukt- og grønnsaksprisene i år enda høyere enn i forrige sesong. Videre har det vært en uvanlig situasjon på markedet i flere måneder: Prisene på grønnsaker fra latviske produsenter er lavere enn i Polen, noe som sikrer større konkurranseevne på markedet for latviske produsenter.

I forhold til årets situasjon sier landbruksministeren at januar 2016 var uvanlig varm i Spania og Italia, så grønnsakene modnet raskere og i større mengder. Derfor overstiger tilbudet av grønnsaker på markedet sør i EU langt etterspørselen, og spanske og italienske produsenter har allerede iverksatt krisetiltak for å balansere markedet – manglende høsting og tilbaketrekking av produkter fra markedet, som det er for på grunn av støtte fra EU-kommisjonen.

Som rapportert, ifølge data fra det sentrale statistikkkontoret, ble 194 900 tonn grønnsaker dyrket i Latvia i fjor, inkludert de som ble dyrket i drivhus, som er 3 500 tonn eller 1,9 % mer enn i 2014, mens det kan registrere en betydelig nedgang på 7,4 % . observeres i potetplantasjeområder. Samtidig økte gjennomsnittlig potetavling per hektar med over 6 % – dersom det i 2014 ble høstet i snitt 18,9 tonn per hektar, var dette tallet i fjor 20,1 tonn.

I fjor gikk arealet med utmarksgrønnsaker ned med 1,8 %, men siden gjennomsnittsavlingen økte fra 217 kvint per hektar i 2014 til 225 kvint per hektar i 2015, ble 3200 grønnsaker høstet tonn eller 1,8 % mer.

LETA/Foto: Evija Trifanova/LETA