Kina opererer endelig ganske diskret, men bygger seg gradvis rede. Allerede bredt tilstede i Afrika i mange sektorer, har Kina store tilbøyeligheter til Europa, i en gunstig kontekst siden den kinesiske regjeringen sterkt oppfordrer store nasjonale selskaper til å eksportere. Men dette er ikke en lett oppgave i et felt som bilindustrien, som i Europa er mer mot svært etablerte produsenter og ganske konservative kunder i deres valg.

Nyere norske markedsdata viser imidlertid at kineserne gjorde rett i å angripe Europa. Nio, Aiways og til og med Xpang fikk raskt fart, til det punktet at de oppnådde en markedsandel på 10 % innen elektronikk. I overkant av 4400 kinesiske elbiler er levert i Norge siden starten av året.

Dette forklares åpenbart av svært aggressiv prispolitikk i et marked der etterspørselen etter elektriske kjøretøy fortsatt er sterk, og oppmuntret av en stat som legger svært tunge skatter på forbrenningsmotorer. En form for indirekte insentiv til å gå til elektrisitet som til syvende og sist gjør kinesiske merkevarer glade, noe som gjør Norge til deres hovedbase i Europa før de utvider seg videre til det gamle kontinentet. På München Motor Show vil nye kinesiske aktører dukke opp i Europa med Great Wall Motors og Wey/Ora-merkene.

Husk at i Frankrike viser kineserne seg mer og mer offensive: MG (som er en del av SAIC) eller til og med Aiways lanserer elektrifiserte kjøretøy uten å ha et distribusjonsnettverk. Men med det elektriske er dette ikke lenger et problem da vedlikehold nesten ikke eksisterer. Da er det nok å inngå et partnerskap med en nasjonal ettersalgsaktør, levere kjøretøyene til bestemte punkter (eller til og med hjemme), og det er det.