KORT OPPSUMMERT:

• Uten foreldreengasjement kunne ikke idrettslag i Norge eksistere.
• Foreldre til sporty barn har mye ansvar i klubber som tar mye tid i helgene.
• I Norge blir barn opp til 13 år coachet av opplærte foreldre, profesjonelle trenere ansettes først senere.
• På Island er de også avhengige av innspill fra foreldre, men overlater utdanning av barn til profesjonelle.
• Foreldreinvolvering er også viktig fra et økonomisk synspunkt, da det er med på å redusere kostnadene.

I Norge kunne klubber rett og slett ikke eksistere uten foreldreengasjement: de driver i utgangspunktet klubben, velger selv styre og jobber med det, gjør nesten alt. Moren til to basketballspillere, Inga Priedniece, innrømmet i en samtale med det latviske fjernsynet (LTV) «Sporta studio» at hun ikke har fri lørdager eller søndager av denne grunn.

«Det er mye ansvar som forelder når et barn spiller sport. Ikke bare å ta dem og bringe dem tilbake. Foreldre er involvert i alt,» sa Priedniece. «Dømming, klargjøring av gresset, høsting. Foreldre lager disse standene, de selger vafler, boller, te, kaffe. De pengene går inn i klubben, som de så bruker igjen.»

På den annen side la Egmonts Beikmanis, far til to basketballspillere det til

foreldrene tar seg av organiseringen av konkurransen og jobber i sekretariatet, registrering av poeng og sekunder, men klubbens inntekter fra kiosken går for eksempel til innkjøp av drakter.

Klubben kunne ikke eksistert direkte uten foreldrene, bekreftet Michael Soderström, administrasjonssjef i «Ullern»-klubben.

Norske klubber er helt frivillige, så det er en nær kobling til familieliv og idrettsorganisasjon, forklarte Nils Einar Ass, generalsekretær i Norges Idrettsforbund.

«Så mange foreldre er også engasjert i idrett gjennom barna sine. Dette er vår bevegelse i Norge,» sa Ass. «Jeg tror de fleste foreldre tror at det å introdusere barna til en aktiv livsstil gjennom sport er en veldig viktig del av foreldreskap.»

Inga Priedniece spiller også i Super League, hvor du må sette opp nettet selv, og en av laget må være dommer for å være med på å dømme andre kamper som linjedommer.

«De bruker mye av teamets ressurser. Kasseapparatet, all økonomi, innkjøpene – alt dette gjøres av teamet selv. Det er ingen stor ledelse på toppen,» introduserte Priedniece prinsippene for systemet.

Dette ble understreket av generalsekretæren i Norges Idrettsforbund Ass

Klubbene eies av medlemmene og er fullstendig uavhengige av staten, og opererer under vilkårene for selvstyre.

Derimot la sjefen for «Ullern»-klubben, Stole Frejs, til at de involverte i klubbene ikke tjener så mye.

«Alle som trener yngre barn gjør det gratis, du trener dine egne barn. Det er ikke veldig profesjonelt,» sa Frey.

Ja, foreldre er også trenere. Barn opp til 13 år trenes kun av foreldrene og profesjonelle trenere ansettes kun i ung alder.

Inga Priedniece innrømmet at foreldrenes engasjement i trenerrollen virket uvanlig i starten, men som et resultat av det går stadig flere barn på undervisning og tilbudet er stort. Alle kan drive med idrett, alle har mulighet til å prøve alle typer idretter.

– Vi kan verken finansiere eller forsvare at det er profesjonelle trenere fra de er små. Vi har ikke penger til det. Vi har ikke engang lyst til å støtte det, understreket generalsekretæren i Norges Idrettsforbund. . , Ass. «Vi har opplæring hvor du kan få fagbrev i coaching som utstyrer deg med den kunnskapen og de grunnleggende ferdighetene du trenger. Den bekrefter at du har gått gjennom et opplæringsprogram for de grunnleggende ferdighetene til å fungere som coach.»

Klubbleder «Ullern» Frey legger ikke skjul på at foreldre åpenbart er forskjellige og noen er veldig drevne med svært høye ambisjoner for barna sine. Det er ett stikkpunkt, som ikke nødvendigvis er bra, innrømmet Frey.

Å involvere eldre barn i opplæringen av yngre blir også stadig mer populært.

Basketballspiller Emil Beikmanis var trener for sjuåringer og ønsker ikke å gjenta det.

«Det var en krise, vil jeg si. Jeg vil ikke tilbake dit. Lønnen er forferdelig også, og de små menneskene respekterer meg ikke i det hele tatt. Så jeg vil ikke tilbake dit.» Beikmanis innrømmet.

LTV besøkte Manglerood Ice Rink som er en av seks ishaller i Oslo. Hovedstaden i Norge har for lite og ikke nok is til alle barna. LTV møtte Arilda Olsen, som er gift med Latvian League, og sønnen deres Axel trener i U-9 hockeylaget. Olsen er selv leder for Manglerud Star U-9 lag.

«Jeg leder for øyeblikket niåringslaget. Dette er 2014-generasjonen. Jeg styrer isaktivitetene eller setter opp timeplanen når vi har trening slik at trenerne kan fokusere på det de trenger å gjøre på isen,» sa han Olsen.

«Manglerud Star»-klubbsjef Per Eric Injer understreket at treneren må ha tidligere erfaring som spiller. På den annen side var hovedtreneren under 9, Miro Brničs, fornøyd.

«Jeg liker det. Jeg tilbringer tid med barna mine og vennene deres. Hvorfor ikke? Vi får gratis kurs og trening fra klubben,» sa Brnic. «Vi betaler ikke for at barna våre skal spille hockey. De spiller gratis.»

I mellomtiden er driften av A til Å-buffetkioskene utført av foreldrene, fra å koke vaflene til å selge dem.

«Hver idrettsklubb har en gruppe som hjelper til med å lage kaffe og bake vafler på turneringer. De gjør det gjerne,» sa Melania Tonenka, fotballspillerens mor. «Jeg kan fortelle at det er kult fordi vi alle gjør det sammen for barna våre.»

På Island er foreldrenes engasjement også enormt, men de overlater barnas utdanning til fagfolk.

Fellesidrettslag styrkes med foreldres frivillige engasjement i organisering av turneringer og pengeinnsamling. Klubbene har foreldreutvalg som bestemmer utviklingsretninger.

Døtrene til Esther Bergsdottir, mor og lærer ved Vestmannaeyjar-skolen, trener i fotball, noe hun liker spesielt godt om sommeren.

«Sommeren er min favoritttid fordi jeg kan følge barna mine rundt på Island, se kamper og turneringer og se dem forbedre seg. Det er virkelig fantastisk,» sa Esther. «Da jeg var yngre hendte det alltid at en eller to foreldre og en trener dro på turneringen. Ingen var involvert i organisasjonen. Nå er de fleste foreldre veldig interessert i alt: de kommer for å se barna leke. Foreldre får engasjert og prøver å hjelpe så mye som mulig Vi har hatt problemer når det er store turneringer og mange lag En trener kan ikke være på alle felt, så det krever foreldreinvolvering Noen foreldre starter spillet, så løper treneren tilbake og det tar opp resten av spillet. Jeg tror det er bra at alle vil være med og hjelpe.»

Det er klart at foreldreengasjement er økonomisk viktig for klubbene, for uten frivillighet ville alt blitt mye dyrere.

Men det viktigste er at foreldre er fysisk involvert i alle nyanser av klubbens aktiviteter – de har vokst opp med klubben som helhet. Derfor er fysiske aktiviteter blitt normen for nesten 100 % av norske familier. Dette bør være målet for ethvert land med respekt for seg selv.