«Først fryses den, deretter legges den i et apparat – en frysetørker – og all fuktighet fjernes ved hjelp av en støvsuger og holder seg tørr,» sa Vita Biseniece.

Raivis Bisenieks viste også hvordan det fungerer: «Gå nå til gulrøtter og rødbeter, som selvfølgelig er kuttet først. Produktet skal fryses ved ca minus 30 grader og dette kan gjøres av maskinen. Nå vil vi sette deg inn i omtrent 4-5 timer.»

«Vi fryser i fem timer, så går den automatisk over til frysetørking,» la Vita til.

«Så kom det bare til vår oppmerksomhet [gatavais] Produkt; den eneste måten det ikke er overflødig fuktighet. Alt annet – både smaken og formen – gjenstår. Og i motsetning til varmttørkede produkter, forblir de fleste vitaminene her, fordi vitaminene forsvinner under påvirkning av varme, «forklarte Raivis.

Hovedsaken er at det ikke er nødvendig å tilsette sukker og bær, frukt og grønnsaker beholder smaken, og holdbarheten er lang. «Vel, det er for eksempel ingen sopp og sopp, helt lys, men hentet fra skogen som en ekte sopp. Her er nyhetene, de vi putter inni, gulrøtter og rødbeter, har en overraskende smak, for eksempel rødbeter er enda mer uttalt enn vanlige rødbeter. Du kan også lukte på jordbærene våre, som er en favoritt blant barn, sa Raivis og viste produktene.

Vita og Raivis påpekte også at denne metoden ikke er noe nytt i verden, og ideen om denne typen resirkulering ble lånt fra venner som jobber der i Latvia. «Denne teknologien er ganske vanlig i Amerika, og slik mat sendes også til astronauter fordi den ikke er bortskjemt, den er lett og rik på vitaminer,» sa Raivis.

Både Vita og Raivis har for tiden hovedjobbene sine i Riga, men all fritid går til Vitas foreldres hjem i Sinole, hvor et prosessanlegg er satt opp og de bruker somrene på å dyrke bær og grønnsaker. «Derfor er dette produktet virkelig naturlig, velsmakende og vi behandler kun produkter dyrket i Latvia,» la vertinnen til.

Ettersom etterspørselen etter det nye produktet øker, har Vita og Raivis en idé om å flytte til landsbygda og fokusere mer på deres etablerte «Green Open» produktlinje.

«Så kom det bare til vår oppmerksomhet [darbā] og hele tiden med tanken på å være her, vet du at jeg kan gjøre mye her som jeg ikke gjør,» innrømmet Vita.

«Jeg jobber i et stillasutleie. Som kona hans sa, vi har ingen plan om å komme hit, bo og drive jordbruk den første dagen, det var bare en oppmuntring,» sa Raivis.

Og Vita la til: «I prinsippet, selv om sommeren er vi alltid her, fordi vi liker å være i naturen, være i harmoni med naturen, se solen stå opp om morgenen og gå ned om kvelden. Du kan ikke gjøre dette på kontoret. Hjertet vårt er på landsbygda. Det er allerede en generell trend i en pandemi: folk begynner å forstå hva det vil si å være på landsbygda og hva fred på landsbygda er, og de begynner å gå tilbake til røttene sine.

Vita og Raivis setter også pris på at dagens åkre ikke lenger bare er tradisjonelt jordbruk. «Jeg tror kampanjen er i utvikling. Og jo flere som kommer til distriktene, jo mer vil det bli å gjøre på landsbygda,» la Vita til.

Raivis er enig med henne: «Hvis du har en idé og du brenner for den ideen, så er det ikke bare å stå på kua, da er det mange muligheter».

Selv om Vita og Raivis fortsatt kaller sin produktlinje «Green Open» bare et eksperiment, ser de at denne prosesseringsmetoden har perspektiv og har til hensikt å utvide produksjonen.

Rapporter en feil