På forblåste åsrygger går brødrene Jåma i slalåm mellom vindturbiner som reiser seg så langt øyet kan se, hvor dyrene deres kom på beite om vinteren. Klimanød eller ikke, for disse reindriftsutøverne må turbinene forsvinne.

«Tidligere var området perfekt for reinsdyrene våre. Stedet var ulastelig, jomfru av all menneskelig aktivitet. Nå er alt ødelagt,» klager den yngste, Leif Arne, bak rattet på sin 4×4.

En moderne Don Quijote, medlemmer av den samiske minoriteten i Nord-Europa er sterkt motstandere av store vindprosjekter og annen «grønn» infrastruktur, som de anklager for å redusere deres levebrød og krenke deres forfedres tradisjoner.

En klassisk fortelling om leirgryten kontra jerngryten, men denne gangen kan leirgryten vinne.

I en oppsiktsvekkende dom slo Høyesterett i oktober fast at to vindparker reist på Fosen-halvøya (Vestlandet) krenket retten til seks samiske familier, inkludert Jåma-brødrene, til å dyrke avlingene sine, i strid med FN. tekst, den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Med fire små naboanlegg utgjør de aktuelle parkene, Storheia og Roan, den største vindparken på land i Europa, med en samlet kapasitet på 1.057 MW, nok til å dekke energibehovet til over 170.000 husstander.

Hvis de 11 sorenskriverne i det høyeste rettsorganet i landet enstemmig har holdt ekspropriasjonene og driftstillatelsene gitt for byggingen av de 151 turbinene ugyldige, har de ikke sagt noe om deres skjebne …

Samene bor først og fremst i Arktis, en region som varmes opp tre ganger raskere enn planeten, og er i forkant av klimaendringene.

– Vi som har bodd og jobbet her hele livet ser hvordan vegetasjonen endrer seg, området der trærne vokser endres, permafrosten smelter, nye arter av insekter og planter kommer til, sier Matti Blind Berg, som reiser trær. rein nær Kiruna i Nord-Sverige.

Mye mer svingende enn før, termometeret veksler perioder med kulde og varme, og dekker bakken med tykke islag som kan hindre reinsdyr i å få tilgang til laven og drivstoffkonkurranse blant gjetere i beiteområder.

I denne til tider allerede eksplosive konteksten øker vindparkene, årer av kobber eller sjeldne jordarter som er bestemt for en stadig mer elektrifisert økonomi, og skogene som er plantet for bioenergi, presset på territoriet.

«Jeg har full forståelse for at vi trenger en økologisk overgang, jeg er den første til å si det», forsikrer Matti Blind Berg. — Men jeg synes det er mildt sagt merkelig at en grønn omstilling går på bekostning av naturen.

For Susanne Normann ved Senter for utvikling og miljø representerer klimaendringene «en dobbel straff for urfolk».

«Non seulement ils sont parmi les plus exposés aux effects du changement climatique mais ils doivent aussi en payer le prix sous la forme de parcs éoliens et de barrages hydroélectriques bâtis sur leurs territoires au nom de la lutte contre le réchauffement», note-t- Hun.

«Hvor er rettferdigheten når vi vet at de selv bidrar lite?».

■