En ny bølge av støyende britiske nyhetskanaler ville håne og de sta spaltistene i vår støyende presse ville håne den, men Norge hevder med rette at de har verdens beste media.

I en meningsmåling etter en internasjonal meningsmåling inntar norske medier førsteplassen. I ingen andre land er forbrukere mer villige til å betale for nettnyheter (45 % mot 8 % i Storbritannia, sier Reuters Institute for the Study of Journalism).

Tilliten til norske nyheter er høy med 67 % (44 % i Storbritannia). Internett-penetrasjonen er nesten fullført over hele landet. For sjette året er Norge i front av den nye World Press Freedom Index utarbeidet av Reporters Sans Frontiers (RSF).

Britiske medier leter etter inspirasjon på den andre siden av Atlanteren. Oslo, hjemmet til Ibsen og Nobels fredsprisvinner, blir sett på som perifert eller merkelig.

Kelvin MacKenzie legemliggjorde denne holdningen da hun ba modellen Anne-Marie Foss presentere «The Weather (Norwegian)» for L! Ve TV, det skjebnesvangre TV-prosjektet til Daily Mirror-utgiverne på 1990-tallet.

Sannheten er at vi kan lære mye av Norge, der rikskringkasteren NRK er mye beundret og ikke presset av politikere som undergraver dens integritet og skader økonomisk sikkerhet. NRK støttes av en nasjonal fjernsynsavgift innført for å erstatte lisensavgiften i 2020.

Så er det komparativ bruk av sosiale medieplattformer. Nordmenn er opptatt av å bruke digitale medier (37 % har tilgang til podcaster, mot 22 % av britene), men unngår generelt feilinformasjonstreffet som Twitter, som brukes av 31 %. i Storbritannia, opp fra 18 prosent. som nyhetskilde.

I Norge er det kun 18 prosent. bruker Twitter og kun 7 prosent. anser det som en nyhetskilde.

Nordmenn foretrekker å gå direkte til pålitelige leverandører. «Selv om de bruker sosiale medier til mange andre ting, fortsetter 63 % å gå direkte til nettsider eller applikasjoner til nyhetsorganisasjoner for å få sine digitale nyheter, sier Rasmus Kleis Nielsen, direktør for Reuters Institute.

Det er kulturelle årsaker til dette relativt harmoniske forholdet mellom samfunnet og dets media. I Skandinavia har antallet avislesere historisk sett vært høyere enn noe annet sted i verden bortsett fra Japan og Sør-Korea.

Tilliten er forankret i det Nielsen beskriver som «sterke organiske forbindelser» basert på «borgerlige bevegelser» som mange norske titler er utviklet rundt. De fleste hjem abonnerer på aviser, og denne praksisen fortsetter på Internett.

I Akersgata, tilsvarende Oslos gamle Flåtegate, står en statue av en mann som leser en avis på en benk foran kontorene. Postposten, den mest brukte tittelen i Norge. Grunnlagt i 1860, har den spilt en historisk rolle i å fremme norsk skriftspråk og nyter et høyere nivå av tillit (76 %) enn noen britisk nyhetstjeneste, inkludert BBC.

Norges største tabloid, VG, er også den mest leste nyhetskilden på internett, med 59 % av besøkende. VG kom ut av den norske motstandsbevegelsen etter å ha blitt frigjort av nazistene i 1945, og ifølge Reuters Institute er den politisk uavhengige aksjen 71 % betrodd (MailOnline 14 %, The Sun 5 %).

Aftenposten og VG er produkter fra samme forlag, Schibsted, som kanskje ikke høres sunt ut, men ifølge Janne Bjørgan og Hallvard Moe ved Universitetet i Bergen har Norge et rikt medielandskap som er «kjent for innovasjon innen innhold og forretningsmodeller. «.

Dagbladet, den nest største tabloiden, ble grunnlagt i 1869 og selv om den ikke har en politisk allianse, er den kjent for sine liberale og progressive verdier. Nettavisen, en netttittel grunnlagt i 1996, lener seg mer til høyre og har høyere tillit enn det britiske Financial Times nyter godt av.

Norges rike og levende regionale presse er 80 % pålitelig (sammenlignet med 52 % av Storbritannias tomme lokale presse) og har blitt hjulpet av sjenerøse statlige subsidier under pandemien.

RSF publiserte den siste World Press Freedom Index i forrige uke, og sa at spredningen av medias «Fox News-modell» gir næring til splittelse og desinformasjon. Storbritannia var vitne til lanseringen av GB News og TalkTV i dette støyende området. RSF, som kritiserte Storbritannias reformer av hemmeligholdsloven og BBCs lisensfrysing, rangerte Storbritannia som nummer 24 av 180 land.

Norge har «alternative» nyhetskanaler, særlig Document og Resett, men Reuters Institute sier at de tiltrekker seg en «liten … synkende minoritet». Fremfor alt, sier Pavol Szalai i RSF, er det et land der «det er ingen eller svært sjeldne verbale angrep fra politikere i media».

Ingen steder i verden kan det måle seg med dynamikken til den britiske informasjonsindustrien. Men la oss ikke si at han ikke trenger å lære noe når det gjelder spørsmål om frihet og tillit.