Naturgassmarkedet i Sentral- og Øst-Europa, inkludert Østersjøbassenget (inkludert Danmark, Sverige, Litauen, Latvia, Estland, Ukraina, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn) er mye mindre utviklet enn det tilsvarende markedet i Europa vest. Basert på rapportene fra European Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER), som overvåker implementeringen av den såkalte nettverkskoden for balansering av gass i transportnettverk (forordning 312/2014 fra EU-kommisjonen), kan den konkluderes med at det er nødvendig å gjennomføre ytterligere grenseoverskridende investeringsprosjekter for å øke koblingene mellom regionene, som er nødvendige for videre utvikling av markedet.

Den nåværende tilstanden til gasssystemene i regionen bidro ikke til effektiv transport av blått drivstoff fra nord til sør eller sør til nord. Hovedretningen for naturgassstrømmen var øst-vest. Omvendt strøm – fra vest til øst, hadde begrenset overføringskapasitet. Denne tilstanden har resultert i avhengighet av én enkelt leverandør og mangel på tilsvarende overføringskapasitet fra andre retninger enn de østlige kan føre til prismisforhold mellom vestlige og regionale markeder. Baltic Pipe-prosjektet ble født som et av hovedprosjektene med sikte på å redusere de nevnte ulikhetene. Takket være det vil Polens potensial som gasshub i den sentral- og østeuropeiske markedssonen øke.

Baltic Pipe er ikke bare en rørledning som tillater transport av naturgass fra norske felt. Det er også tilgang, blant annet, til LNG-terminalen i Świnoujście for Danmark og Sverige, takket være at disse landene vil kunne diversifisere sine gassforsyningskilder, inkludert ikke-europeiske. Selve LNG-terminalene, spesielt den i Świnoujście og gassterminalen FSRU (Floating Storage and Regasification Unit) designet i Gdanskbukta, er like viktige elementer i den nye gassruten, der det polske gassnettverket vil spille en rolle viktig for å balansere forsyningsretningene i det viktigste overgangsdrivstoffet for europeisk energitransformasjon. Selve Baltic Pipe-rørledningen er en gren av rørledningssystemet som forbinder norsk kontinentalsokkel med Vest-Europa (Gassled), som opererer etter entry-exit-prinsippet. Hver bruker av systemet, inkludert PGNiG, bestemmer hvor gassen som produseres av feltene deres skal samles opp. Dette gjøres på grunnlag av kraftreservene ved utgangspunktene fra Gassled-systemet (Exit). PGNiG har reserver ved utgangspunktet Nybro (som også er starten på Baltic Pipe-rørledningen) og det er her den vil lede sin produksjon fra de norske feltene. Takket være denne løsningen er det irrelevant hvilken Gassled-rørledning som er fysisk koblet til Baltic Pipe. Utgangspunktet Nybro har samme bestillings- og takstvilkår som de andre gassutgangspunktene. Det er verdt å nevne at PGNiG så langt har sendt gass til europeiske markeder basert på reservasjonene til Emden, Dornum, Easington og St. Fergo. Fra starten av overføringen gjennom Baltic Pipe vil PGNiG-gass sendes til Nybro-punktet og derfra til Danmark og Polen.

PGNiGs investeringer øker Polens energisikkerhet

Rørledningssystemet som forbinder norsk kontinentalsokkel med Vest-Europa drives etter prinsippet om at kapasiteten må samsvare med produksjonsvolumet på plattformen. Derfor er det ingen risiko for at rørledningene går tom for kapasitet. Operatør for systemet er Gassco, eid av den norske stat: Operatøren jobber i nært samarbeid med Oljedirektoratet, som overvåker lete- og produksjonsaktivitetene på norsk kontinentalsokkel. Dette sikrer en tilstrekkelig grad av koordinering av investeringer i gruvedrift og overføringsinfrastruktur. I den siste rapporten angir operatøren Gassco sikkerheten for overføringen på nivået 99,7 prosent. i 2021, som bekrefter maksimal stabilitet og pålitelighet for hele systemet.

PGNiG har reservert kapasiteten til Baltic Pipe for de neste 15 årene, frem til 2037. Gassleveranser vil bli garantert i form av en blanding av egen produksjon fra felt i Norge og gass kontrahert fra andre gassprodusenter på norsk kontinentalsokkel. Intensiveringen av arbeidene i plattformområdet, sammen med reservasjonen av kapasiteten til den nye rørledningen, er investeringer fra den polske olje- og gassindustrien av grunnleggende betydning for energisikkerhet. Det er også et skritt mot en mer aktiv operasjon på gassmarkedet, fra posisjonen som kunde og mottaker av gass til en større enhet med evne til å stabilisere gassmarkedet i sin region. Implementering av denne fasen vil også øke Polens energisikkerhet som et viktig overføringspunkt for naturgass i det europeiske gassnettverket.

Selve Baltic Pipe er imidlertid ikke alt. Det fulle potensialet til det nye nord-sør-nettverket vil være synlig etter åpningen av nye gassforbindelser – sammenkoblinger – som vil tillate grenseoverskridende gassstrømmer i begge retninger. Investeringer av denne typen er allerede fullført (også på grensen til Litauen og Slovakia) eller på et avansert planleggingsstadium (utvidelse av sammenkoblingen på grensen til Ukraina).

Det siste kjøpet av LNG-last fra USA, som etter regassifisering vil bli levert via rørledninger til den polsk-ukrainske grensen for det ukrainske energiselskapet ERU Europe, er en varsler om fremtidige handlingsmuligheter i regionen. Dette er et utmerket eksempel på hvordan tilsynelatende urelaterte individuelle gassinvesteringer fungerer sammen.

Les også:
Gass i Europa blir dyrere, myndighetenes handlinger vil dempe økningen i energiregningene