Hvordan har russisk energi påvirket polsk og ungarsk politikk? – Utlandet – Nyheter

Strukturell endring

Russlands angrep på Ukraina tvang EU til å vise hvor mye de ønsker å redusere sin avhengighet av russisk energiimport. Russland står for tiden for 40 % av europeisk import, 27 % av oljeimporten og 46 % av kullimporten.

Den radikale endringen vil påvirke noen land mer enn andre. For eksempel skiller Polen og Ungarn seg ut. Førstnevnte ønsker å styrke sin uavhengighet fra russiske energiressurser, mens sistnevnte ønsker å kjøpe enda flere russiske energiressurser.

«Beslutninger om energisikkerhet i Warszawa og Budapest har vært svært forskjellige de siste årene,» sa Benjamin Schmidt, en forsker ved Harvard University.

Selv om Ungarns statsminister Viktor Orban ikke motsatte seg EUs sanksjoner mot Russland, kritiserte han ikke Putin. Tvert imot kritiserte Orban Ukrainas president, Volodymyr Zelensky, som led av russisk aggresjon. I mellomtiden har det regjerende lov- og rettferdighetspartiet (PiS) i Polen oppfordret EU til å ta en sterkest mulig posisjon og gi fra seg Russlands energiressurser.

Orban nekter kategorisk å gjøre det, og sier han ikke ønsker å gi opp russisk gass for å beskytte landets økonomi. Han vant også valget med et løfte om å opprettholde gassforsyningssikkerheten for ungarske familier.

«Polen har vært aktive i å utvikle EUs energidiversifiseringspolitikk for å redusere sin avhengighet av Russland. I mellomtiden har Ungarn beveget seg i motsatt retning, og styrket sin avhengighet av Putins regime», sa Schmidt.

Sent i fjor signerte Ungarn en avtale om å levere gass fra Kremls TurkStream-rørledning i 15 år.

«Dette er en veldig interessant ressursfordeling. Ungarn bruker 32 % av gassen, 29 % av oljen, 16 % av kjernekraften, 9 % av kull og resten er fornybar energi.

Polen bruker i mellomtiden 51 % av kull, 24 % av olje, 15 % av gass og 10 % av fornybare ressurser. Gitt Polens selvforsyning med kull, er Ungarns avhengighet av russiske leverandører mye høyere enn Polens – henholdsvis 31,7 % mot 21,6 %, forklarer tidligere EU-diplomat Albrecht Rothacher.

Polens vei til energiuavhengighet

Polen kan imidlertid ikke klare seg uten Russlands energiressurser på kort sikt. «I likhet med Ukraina så Polen avhengighet av russisk gass som en strategisk trussel. Enda mer enn økonomisk,» sa Schmidt.

Polen er den syvende største gassforbrukeren i Europa, med rundt 17 milliarder kubikkmeter gass per år (rundt en fjerdedel av Tysklands forbruk). Halvparten er importert fra Gazprom. Totalt leverer Russland 55 % av gassimporten, 66 % av oljeimporten og 75 % av kullimporten.

«Warszawa-tilnærmingen støtter fullt ut Ukrainas suverenitet, så Polen støtter å slutte seg til det russiske regimet og avslutte sin aggresjon mot Ukraina. Videre er Polen fast bestemt på å fullstendig forlate energiimporten fra Russland. innen utgangen av dette året,» sa Schmidt.

BalticPipe-prosjektet er viktig, som faktisk ble fullført i november i fjor. Denne rørledningen vil gjøre det mulig å levere norsk gass til Danmark og deretter til Polen, noe som gjør gassen i stand til å nå sentral- og østeuropeiske markeder. Prosjektet har en kapasitet på 10 milliarder kubikkmeter per år.

Osgar Glaziere

"Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *