Den 26. september 1971 forvandlet en gruppe hippier med gitarer sine forlatte hytter i København sentrum. De heiste «frihetens flagg» og kalte sitt nye hjem «fristaden Christiania», etter hvilken del av byen de var i.

De forsøkte å skape et alternativt samfunn basert på prinsippene om fred og kjærlighet, hvor beslutninger tas kollektivt og loven ikke håndheves. I et slikt samfunn er myke stoffer tilgjengelig gratis og det er ikke akseptert å kjøpe men å bearbeide eller dele ting.

Det var et samfunn som «tilhørte alle og ingen», sier Ole Lykke, som flyttet til et område på 34 hektar på 1970-tallet.

Disse prinsippene forblir gjeldende i dag, men området har endret seg dramatisk: gatene er fylt med turister og den en gang foraktede markedsøkonomien blomstrer.

Det viktigste er nok at dette ikke lenger er en knebøy. Beboere ble lovlige grunneiere da de kjøpte en del av landet av staten i 2012.

Det er nå hjem til rundt ni hundre mennesker, mange kunstnere og aktivister, restauranter, kafeer og butikker populære blant turister, som besøker rundt en halv million hvert år.

– Området har blitt mer «normalt», forklarer Oyk Lykke, 75, som er begeistret for Christiania, selvstendigheten og den blomstrende kulturscenen.

Christianias evne til å tilpasse seg tider og endringer har gjort det mulig for området å overleve, sier Helen Jarvis, professor i sosialt og geografisk engasjement ved Newcastle University.

«Christiania er unik. Den vedvarer fordi den ikke slutter å utvikle seg og ikke er redd for endringer,» bemerker H. Jarvis, som bodde i Kristiania i 2010.

Noen av disse endringene ville ha virket utenkelige tidlig i Christianias liv.

Beboerne tok opp et banklån på flere millioner euro for å kjøpe grunnen, og Kristiania forvaltes nå selvstendig gjennom et fond. Det utbetales også lønn til rundt 40 personer ansatt i Kristiania, inkludert søppelsankere og barnepassere.

Penger er veldig viktig nå, sa Lykke. Han er arkivar og har nå stilt ut 100 plakater på Københavns Museum som skildrer utviklingen av Christianias historie.

Men Christiania har ikke glemt røttene sine.

– Sosialt og kulturelt har ikke Christiania endret seg mye, sa Lykke, og mente at fellesskapets behov fortsatt er grunnleggende.

Kristiania er fortsatt et kulturelt knutepunkt, med dusinvis av konserter og andre kulturelle arrangementer som finner sted hver uke frem til pandemien.

Kristiania kvittet seg imidlertid ikke med russenterets rykte.

Mens en del av Christiania er stille, er andre steder bare travle, med postkontor, helsesenter og selvfølgelig Pusher Street, et populært narkotikamarked.

Ifølge E. Lykke kunne mange av Christiania klart seg uten denne siden.

«Det gikk opp for oss da. Men så lenge bruk av marihuana er forbudt, inntil det er legalisert, blir vi ikke kvitt dette problemet,» tviler ikke E. Lykke.

Selv om det er offisielt ulovlig, tolereres myke stoffer som marihuana og hasj til en viss grad.

Siden tidlig på 2020-tallet har politiet i København beslaglagt mer enn et tonn marihuana og mer enn en million euro.

«Noen ganger forteller jeg ikke andre at jeg bor her fordi jeg får litt påskjønnelse. Antagelig, hvis du bor her, bruker du definitivt marihuana,» forklarer Anemone, en 34 år gammel fotograf.

For andre er Christiania imidlertid attraktivt bare delvis på grunn av den avslappede atmosfæren knyttet til det.

Det er sant at spørsmålet om organisert marihuanahandel på Pusher Street fortsatt er på den politiske dagsordenen.

Det er imidlertid ikke noe svar på i hvilken grad Københavns politi har bevilget midler til å bekjempe organisert hasjhandel i Kristiania siden 2012, da en egen innsatsstyrke ble opprettet. Partiene har tatt opp saken i parlamentet mer enn én gang for å finne ut hvor mye (eller hvor lite) politiinnsatsen i en «friby» koster, men har ikke fått et håndfast svar.

Selv om politiet daglig patruljerer rundt Pusher Street i Cristia, med mer enn 500 personer arrestert hvert år, fortsetter trafikken så snart betjentene trekker seg tilbake.

En september var TV2-reporterne på besøk i Kristiania. Her telte de de 24 bodene som hasjen utvilsomt lå på. Journalister ble blant annet tilbudt tre gram hasj for 100 kroner. Besøket fant sted fem dager etter politioperasjonen i Pusher Street.

At kostnadene for politiet i Kristiania er uklare er ifølge kongresskvinne Rosa Lund problematisk og påvirker beslutningene til politikerne.

«Vi burde vite hvor mye det koster oss å handle ulovlig marihuana i Danmark,» sa han.

De regjerende sosialdemokratene er mildere med manglende data.

Ifølge talsmann for justisminister Nick Hækkerup, Kasper Sando Kæær, er det forståelig at det er vanskelig å slå fast det eksakte antallet, da Københavns politi utfører mange oppgaver både i Kristiania og i andre deler av byen.

Han forklarte: «Å ha data og bevis er alltid bra, men vi vil ikke be politiet i København om å endre måten arbeidet er organisert på, slik at dataene kan telles og presenteres for politikere.»

En undersøkelse utført i mai 2019 viste at 65 prosent. Dansker støtter legalisering av marihuana, 25 % er uenige i det.

Sosialdemokratene endrer imidlertid ikke standpunkt. Etter deres syn, som før, er det ingen grunn til å tro at noe klart farlig og skadelig, spesielt for ungdom, bør legaliseres.

Politiet i København svarte skriftlig på TV2s henvendelse og bemerket at hasjhandel i Kristiania har vært prioritert i mange år.

Pusher Street Special Unit ble etablert av Københavns politi i 2012, men stengte i 2017. Politiet åpnet en ny enhet, Special Operations Department, for å trappe opp kampen mot organisert kriminalitet, inkludert handel med marihuana.

Ettersom kampen mot narkotikasmugling involverer et stort antall enheter og ulik grad av involvering, har ikke politiet mulighet til å gi et konkret bilde av all innsatsen og kostnadene deres, forklarer svaret fra Københavns politi. I noen tilfeller kan heller ikke politiet opplyse om hvilke kilder som brukes.

Utarbeidet av thelocal.dk og tv2.dk.