Oppholdstillatelse for arbeidstakere gis generelt til ikke-EØS-borgere (inkludert EU-land og Island, Liechtenstein og Norge), og de som kommer til Norge for å jobbe fra EØS-land må registrere seg hos politiet som bosatt i Norge.

I fjor meldte 24.507 innbyggere i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet seg inn i politiet. Av disse meldte 14.429 seg på å komme på jobb.

Mer enn en tredjedel av borgere i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som flyttet til Norge for å jobbe, var polske statsborgere: mer enn 5 000 registrerte seg hos politiet i 2021. Den nest største gruppen som registrerte seg for å jobbe i Norge var litauiske statsborgere: antallet slike registreringer har oversteget. 2000 det siste året.

Den tredje største gruppen av ankomster var rumenere, fulgt av spanske, latviske, tyske, italienske, portugisiske og franske statsborgere. Bulgarerne havner blant de ti beste.

Når det gjelder arbeidstillatelser, ga UDI i 2021 ut 7.348 til ansatte. Statistikken viser imidlertid ikke om de var førstegangssøkere eller gjensøkere om oppholdstillatelse.

I 2021 ga Utlendingsdirektoratet det største antallet oppholdstillatelser til fagarbeidere, med 4 145 tillatelser. Kvalifiserte ansatte anses å ha høyere eller yrkesfaglig utdanning. En kvalifisert ansatt som søker om en slik tillatelse må også vise erfaring innen et spesifikt felt.

2021 var det første året britiske statsborgere begynte å få oppholdstillatelse på samme vilkår som andre statsborgere utenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområdet som ankommer Norge. Dette gjenspeiles også i at britiske statsborgere var den største gruppen av tredjelandsborgere som det ble utstedt arbeidstillatelse for, med 1 321 søknader godkjent av UDI.

Den nest største gruppen av tredjelandsborgere som ble tatt opp i arbeid var India, med 1 112 arbeidstillatelser.

Tredjeplassen gikk til innbyggere i Ukraina, fjerde til innbyggere i USA og femte til innbyggere fra Filippinene.

Utarbeidet av thelocal.no.